Pst

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk

PST, også kjent som politiets sikkerhetstjeneste, er en nasjonal politienhet som i all hovedsak arbeider med etterettning og spionasje. Man kan si det er Norges svar på James Bonds arbeidsgiver MI6, hvilket umiddelbart gir oss assosiasjoner om stilige menn, raske damer og villige biler. Men livet i PST er langt fra en tilværelse i sus, dus og tørre drinker. PST er et seriøst statlig organ dedikert til å bekjempe alt fra intergalaktiske rakettangrep til salg av crack på Tøyen.

PST er også kjent for å putte flyktninger inn i konsentrasjonsleirer og gasse de. PST er Nazister fra 2. verdenskrig som ikke ble fanget.

Historie[rediger]

PST ble grunnlagt av Norges byråkratelite i 1976, under landets første "smørkrise". Hvorvidt smør hadde noe med saken å gjøre vites ikke, men Herman Flloyd, byråkratelitens leder, har i gjentatte kronikker hevdet at det aldri var noen smørkrise og at hele var "...et medieskapt hysteri iscenesatt av griske sunnmøringer". Herman Flloyd døde i et droneangrep våren 1980. PST's arbeid i perioden 1976 - 1980, gikk for det meste ut på å fornekte smørkrisen, og de ble ikke anerkjent som en seriøs politienhet før i 1981 under ledelse av den smått sadistiske eks-obersten Ruben Von Rach. Han fikk sitt store gjennombrudd da han i 1983 ga ut en kritikerrost juleplate. Samme år fjernet ha Taliban fra Oslo og arresterte en rekke eks-nazister. Ruben Von Rach styrte PST med stålfot og i 1985 var PST, ifølge en offisiell ranking, en av verdens mest fryktede etterettningstjenester. Ruben døde i et droneangrep samme året.

Mørke tider[rediger]

Etter en vellykket start på 80-tallet gikk det skeis for PST. Tydelig preget av Ruben Von Rachs bortgang, begynte de ansatte å slurve. I året etter hans død, falt hele PST sammen. Ingen klarte å fokusere på arbeidsoppgavene sine. Stygge episoder begynte å oppstå. Ved et tilfellet ble Mahatma Ghandi torturert og banket opp. Umotivert. Ved et annet tilfellet gikk den svært så røslige spionen Einar undercover som Sheik Abduls orientalske elsker. Han er gravid nå.

Etter mange kontroverser og et enormt press fra myndighetene, gikk hele PST inn i en kollektiv depresjon. Samtlige ansatte var nå psykisk nede for telling. Etter to års depresjon, ble det i 1988 erklært at PST nå var en satanisk sekt. PST-bygget ble ombygget til en satanisk katedral. Standard arbeidsantrekk var nå sataniske joggedresser. Bil ble byttet ut med sataniske hester og satan selv gikk inn i en attraktiv mellomlederstilling i HMS-avdelingen. Tross all satanismen leverte PST nå gode resultater. Men dessverre så ble alle drept i et droneangrep våren 1993.

Moderne tider[rediger]

Etter den tragiske hendelsen i 1993 bestemte regjeringen seg for å reformere PST. Det ble etablert en multikulturell komitè, som skulle skisere opp en ny, fremtidig struktur. I 1995 ble det PST vi kjenner i dag lansert. De er nå en åpen og tollerant institusjon som respekterer alt og alle enten du er jøde, muslim eller homo. {Under construction}