Pubertet

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk

Pubertet er en medisinsk tilstand som rammer hele kroppen og er det somatiske motstykket til den psykiske tilstanden fjortis. Den opptrer gjerne før de første symptomene på fjortis begynner å vise seg, og gir seg ofte ikke før et stykke etter de verste fjortissymptomene har avtatt. Det er imidlertid registrert unntak, både der fjortis inntrer først og der fjortis aldri avtar selv etter puberteten har gitt seg, og det er dermed ikke slik at den ene tilstanden fører til immunitet mot den andre. Det er derimot påvist at folk som går gjennom hele livet uten å utvikle pubertet også har en sterkt nedsatt sjanse for å utvikle fjortis.

Historie[rediger]

Tilfeller av pubertert er registrert gjennom hele menneskets nedskrevne historie. Den er i mange kulturer forsøkt kurert gjennom ritualer kalt manndomsprøver og arrangert ekteskap, og ved å behandle kvinners overkropp med strykejern. Ingen av disse har beviselig effekt etter moderne medisinske standarder, men nyter likevel en viss grad av vern under FNs vedtekter for urfolk, menneskerettigheter og antirasisme. Det å klippe og skjære i friske barns genitalia er et slikt ritual, men likevel ikke helt uomstridt. Personer som er imot denne klassen av inngrep kalles ofte rasister og postuleres typisk å inneha et særskilt sterkt hat mot abrahamittiske ørkensinnslidelser og, i forlengelsen, dem som lider under disse.

I etterkrigstida oppstod et nytt syn, nemlig at pubertet slett ikke er nødvendig å behandle. Som følge av at denne teorien har fått innpass, er det blitt stadig vanligere å la pasientene selv helbredes gjennom å la tilstanden brenne ut av seg selv, også i tilfeller der det utvikles alvorlig fjortis. Enkelte kritikere hevder at firmaer som Facebook, Snapchat og Instagram bevisst finansierer forskning som fraråder behandling mot pubertet og fjortis, ettersom disse selskapene lever godt på pasientene.

Patologiske egenskaper[rediger]

Unntakstilfellene der fjortis inntrer før pubertet og/eller vedvarer etter endt pubertet er så alvorlige at fjortistilstanden i disse tilfellene kan klassifiseres som farlig. Puberteten er derfor i motsetning til fjortis ansett som nesten helt ufarlig, i alle fall så lenge den overstiger fjortis i varighet. Den kan i mange tilfeller likevel oppleves som moderat til kraftig ubehagelig for pasienten.

Når pasienten først utvikler pubertet, varer tilstanden sjelden mer enn fem til ti år, og medfører gjerne langsiktig immunitet. Pasienter som utvikler pubertet for andre gang gjør det gjerne ikke før om lag tretti år etter første gang og da med et langt mindre dramatisk forløp. Annengangsforløpet går gjerne under betegnelsen overgangsalder og har sterk sammenheng med den psykiske lidelsen førtiårskrise (kan minne om fjortis, men arter seg ikke altfor sjelden nokså annerledes).

Fenomenet tenåringsgraviditeter opptrer nesten utelukkende i sammenheng med pubertet.

Diagnose[rediger]

Diagnosen stilles først og fremst ut ifra det ytre. Akneanfall, uforklarlige sjenanseplager og stadig mindre proporsjonale lemmer er tidlige tegn. I pasienter av hankjønn observeres også en stadig mindre harmonisk låt dersom pasienten bes om å si og holde på en vokal, fortrinnsvis AAAAAAAAA! (Æ og E er også brukt, men i mindre grad). I pasienter av hunkjønn observeres derimot (irreversibelt) et generelt mer klumpete utseende.

Behandling[rediger]

Når pasienten først har begynt å utvikle pubertet, utsettes kroppen for permanente forandringer som er vanskelige å stanse. Behandling kan gjennomføres i seinere stadier av pubertet, men resulterer i enkelte slike fall i alvorlige bivirkninger.

Selve behandlingen utføres ved å utsette pasienten for større mengder hormoner, og det er flere måter å gjøre dette på:

  1. Pasienten utsettes for kjønnshormoner fra det motsatte kjønn, gjerne kalt guttelus og jentelus. Dette forhindrer forverring av eksisterende kjønnsspesifikke symptomer, men har to store bivirkninger: utvikling av det motsatte kjønns spesifikke symptomer og muligheten for utvikling av kronisk transvestittutseende.
  2. Pasienten utsettes for kjønnshormoner fra eget kjønn. I disse tilfellene forkortes sykdomsforløpet moderat til kraftig, men blir tilsvarende mer dramatisk.
  3. Kirurgisk fjerning av patogene kjertler, i hankjønnsindivier testikler og bitestikler. Pasientene som gjennomgår en slik operasjon går under betegnelsen kastrater og har høy sannsynlighet for å bli utsatt for verving til sølvguttene, kirkekor, alterguttgjenger og til annet kirkelig misbruk. Operasjonen må utføres så tidlig som mulig, ellers vil pasienten isteden gå under betegnelsene steril og jævla idiot, og slett ikke være anvendelig til kirkelige formål (verken bruk eller misbruk).

Dødelighet[rediger]

En større studie fra IkkeFORSK fant at dødeligheten fra pubertet er svært lav, med bare 0,12 dødsfall per 1000 pasienter per år med sykdom. Dette betyr at etter fem år er mer enn 99,1 prosent ennå i live, betraktelig høyere enn tallet for både kontrollgruppa og gruppa som isteden ble utsatt for samtidsmusikk. De langsiktige virkningene er imidlertid noe mer uklare, og enkelte studier antyder at særdeles få lever mer enn hundre år etter de først utvikla pubertet. Tre studier peker også på at blant dem som dør av bukspyttkjertelkreft, kjedsomhet og bingovinger, har de aller fleste hatt pubertet en eller flere ganger tidligere i livet.

Helsemessige forbehold
Helsesymbol.png

Artikkelen er dessverre refusert av NHI og donert til Ikkepedia på grunn av for høyt innhold av radioaktive isotoper til å kunne resirkuleres. Selv om du vanligvis ikke skal høre på helseråd du leser på obskure enkeltsider på nettet, er dette den eneste kilden til informasjon om emnet, og du kan dermed trygt forholde deg til den (det sparer deg dessuten minst 190 kroner i konsultasjon hos lege!).
Helsesymbol.png