Saksedyr

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Kamera.jpg Stop hand.png Denne artikkelen trenger bilder Stop hand.png
Du kan hjelpe til ved å laste opp et bilde og redigere artikkelen.

Hvis ikke vil Wikipedianere tro at artikkelen er fra Wikipedia!



Saksedyr[rediger]

Fra Ikkepedia, den frie encyklopedi Saksedyr

Saksedyr (Disgøsstingus Moronicus) er en orden innen insektene, mindre attraktive personer og uappetittige ernæringsartikler. Det finnes tre offisielle arter i Norge, samt *sensurert* antall som holdes hemmelige av *sensurert* fordi *sensurert*, og i verden ca. 1 800 arter per person. De norske artene kan bli ca. 10 –12 cm lange, eller noe kortere, men det er verre med de som aldri tar slutt. De lever vanligvis noe bortgjemt, under stener og bark, og kommer av og til frem for å plage ræva av deg. De største eksemplarene i Norge er nylig funnet i området rundt Alnaelva, køen på IKEA og middagsbordet hos bestemor.


Saksedyr bruker «tangen» på bakkroppen til blant annet å fange byttedyr. Den er ikke helt ufarlig for mennesker, da den har en lei tendens til å drite i nesa di når du ikke følger med.


Navnet kommer av tangen eller saksen på bakkroppen. Av mange kalles den også for klypedyr.Innhold [skjul] 1 Liv og utvikling 1.1 Komplisert vinge-«teknologi» 1.2 Overvintring og egglegging 1.3 Nyttig liten hjelper i hagen 1.4 Rykter og misforståelser 2 Systematisk inndeling 3 Kilde 4 Eksterne lenker

Liv og utvikling[rediger]

Voksne saksedyr kjennes lett på «tangen» på bakkroppen, som brukes til forsvar, og til å fange mat med. Ved hjelp av radiosendere på beina kaller den til seg en hær på hundrevis av andre saksedyr. Deretter krabber de inn i nesa og ørene til sovende mennesker og inn i skallen, der de klipper opp hjernen med saksene sine. de spiser det de kan av hjernemasse, og skilles så med gråt og tårer. Et slikt angrep kjennes igjen på hjernemasse på puten, grønne tenner og å våkne opp med en Barbie i ræva. De kan bekjempes ved å fôre, eventuelt lokke dem med hjernen til en tretten år gammel emo. Da dør de. Plasser emohjernen under sengen, så forebygger du dette.

Mot saksedyrversjonen av ekkel mat og frastøtende mennesker, finnes det bare en ting som hjelp. Løp. Fort.

Komplisert vinge-«teknologi»[rediger]

Skogsaksedyret mangler dekkvinger. Det finnes også saksedyr som er helt vingeløse, mens andre har velutviklede vinger. Hos enkelte arter finnes det, under de små dekkvingene, membrane flyvevinger. Disse er på et meget sinnrikt vis foldet sammen for å få plass. Undersøkelser har vist at de må brettes opp mot førti ganger (!) for å bli «små» nok til å kunne skjules av dekkvingene. Det er utrolig - om verdens beste ingeniører skulle prøve å kopiere en slik vinge, ville de nok hatt arbeid en tid, ettersom vingene også kan brukes til å fly med. Å fly, er noe disse artene av saksedyr gjør svært sjeldent. Kanskje flyr de så sjeldent fordi de får store problemer med å brette sammen vingene etterpå?


Overvintring og egglegging[rediger]

Hunnen graver en hule eller gang i jorda om høsten, et lite overvintringssted. I den samme jordgangen legger hun egg neste vår. Saksedyr har primitiv yngelpleie. Det er uvanlig blant insekter at hunnen passer ungene sine. De mates og holdes rene.


Nyttig liten hjelper i hagen[rediger]

Saksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde og men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. Derfor er saksedyr et nyttig dyr, som er med på å holde bestanden av bladlus og andre skadedyr nede. Men mange synes nok disse dyrene er noe plagsomme ettersom de lett kan gjemme seg i fine store roseblomster eller blir med dagens avis opp av postkassen.


Rykter og misforståelser[rediger]

En utbredt misforståelse er at saksedyret forsøker å krype inn i øret til mennesker om natten for å bite hull på trommehinnen. Dette er ikke tilfelle. Sannheten er at disse dyrene er nattaktive. Før det lysner om morgenen leter de opp et fint sted å oppholde seg. Derfor finnes de i postkasser, blomster og mange flere steder. I enkelte tilfeller vil de også komme seg inn i hus.