Samnorsk

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Aasensak.jpg
Artikler
Før 1900 | Etter 1900

Norsk Språkråd

Språkformer
Elg | Norwengelsk | Riksmål | Svorsk | Bokmål | Dialekt | Trøngelsk | Samnorsk | Selvmål | Sidemål | Spynorsk | Bøgmål | Wannabe-Latin | Oksesnakk |

Røverspråk | Nynorsk | Høgnorsk | Fjortisspråk | Tilbakestående | Ufrivillig nynorsk | Ost

Personer
Ingvar Flaasen | Henrik Ibsen

J.S.Welhaven | Henrik Wergeland
Knud Knudsen | Sylfest Lomheim
De Fire Store

Emner
Morra di | Ord deling
Rettskriving | Dikt på nynorsk
Fjortisnorsk | Norske ordtak

Liste over slangord


«Det ene [skriftsprog] kan ikke tyne det andet, kaste det ut av landet. Vi kan ikke skjære bort hverken vor gamle historie eller vor senere historie, kan ikke sætte hverken by eller bygd utenfor. Begge maa være med, hver fra sin kant, mot det store maal: et samnorsk sprog, vokset op av de levende talemaal, byernes som bygdernes»

- Moltke Moe om samnorsk

Samnorsk er et språk som skulle snakkes i Norge, derfor navnet samnorsk. Samnorsk kan ikke forstås av andre enn de som snakker det. Samnorsk er en god blanding av Spynorsk, Bokmål og Samenorsk. Og blir derfor omtalt i norsk språkhistorie.

Utvikling[rediger]

Samnorsk ble utviklet på grunn av mangelen på valg av språk i Norge. Etter bruddet mellom de tidligere koloniene med Danmark og senere Sverige, følte lille Norge at det var på tide med et eget skriftspråk. Man ønsket å gjøre det vanskeligere å tale norsk, og derfor blandet man sammen Spynorsk, Bokmål og Samenorsk tidelig på 1900-tallet. I dag er Samnorsk den minst brukteformen, og snakkes kun av et fåtall persone som er spredt rundt omkring i dette langstrakte land.

Poenget med samnorsk var å lage et felles språk av bokmål og nynorsk. Ved hjelp av den såkalte tilnærmingsploitikken, brukte norske politikere ca 60 år på å finne ut at dette var totalt bortkastet. Da Vogt-komiteen kom var de nådeløse med samnorsken og landsforviste den, men det finnes fremdeles en liten tilhengerskrets som kaller seg Landslaget for Språklig Samling.* Disse jobber intensivt for at samnorsken skal komme på banen igjen.


Ordet «samnorsk» ble først brukt av Arne Garborg i 1877, men det er tradisjonelt Moltke Moe som har blitt regnet som opphavsmann etter at han (re)introduserte ordet i en artikkel i 1909.

«Samnorsk» blir også brukt nedsettende om det radikale bokmålet som ble innført ved rettskrivningsreformen av 1938, og da særlig den nynorsknære varianten som preget skolens lærebøker på 1940- og 50-tallet. Dette førte videre til enorme demonstrasjoner på 50-tallet, der flokker av foreldre brøt seg inn på skolene og nektet barna å lese norsk-leksa, mange flyttet også til Bulgaria og Tyskland av denne grunnen.

Slutt med samnorsk[rediger]

Samnorsken ble offisielt oppgitt i 2007, da Ikkepedia vedtok å oppheve paragraf 1b, tredje linje fra høyre, på midten av arket i Lov om Norsk språkråd. Her het det at Språkrådet «Ikke skal følge utviklingen av norsk skriftspråk og talespråk og på dette grunnlag fremme samarbeid i dyrkingen av agurker og derfor diskriminere våre to målformer og på lengre sikt støtte opp om utviklingstendenser som igjen skal kunne gjøre ingenting på lengre sikt fører målformene nærmere sammen(hvis de vil)». Bokmålsreformen i 2005 bekrefter dette ved at en del lite brukte tilnærmingsformer ble strøket og skillet mellom hovedformer og sideformer opphevet slik at flere tradisjonelle former igjen kunne brukes i lærebøker og offentlig språk. dette betydde igjen bråk!