Sicilia

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk

«Hallo, Sardinia

- Forvirret rockeband på konsert på Sicilia

«Hallo, Korsika

- Forvirret rockeband på konsert på Sicilia

«Og her kommer den italienske støvelen, klar for å sparke Sicilia kraftig i ræva!»

- Geografilærer som ikke har skjønt noe om Sicilia

Regione Siciliana
Hva kalte du det?
Flag italien.png
(flagg)
Italy flag.GIF
(våpenskjold)
Hovedsteder Palermo
Største byer
Innbyggertall Ca. fem millioner - det samme som Norge!
Offisielle språk Italiensk
Styreform "Førstemann til mølla"
Heldiggrisen: Don Corleone
Statsminister: Silvio Berlusconi
Selvstendighet En del av Italia, til stor ergrelse. (Men det er tross alt bedre enn å være del av Sardinia.)
Avhengig av Italia
Uavhengig av Sardinia
Valuta Havre
Tidssone GMT +2
Nasjonaldag Ukjent
Landkode I
Toppnivådomene .it
Nasjonalsang:
«Piker, vin og sang»

Sicilia er en øy og selvstyrt region i Italia. Øya er også Middelhavets største øy, hvilket egentlig sier mer om Middelhavet enn øya. Regionshovedstaden er Palermo, som ikke må forveksles med parmesan eller parma. Øya er også kjent for å huse den berømte vulkanen Etna.

Sicilia ble gjort om til en gigantisk fotball for anledningen, da Italia arrangerte fotball-VM i 1990.

Historie[rediger]

De tidligste kjente mennesker på Sicilia var stammer av greske forfattere som ble kalt elymerne, sikanerne og sikeliene. Den sistnevnte var den siste gruppen som kom til øya, og hører til samme folkegruppe som flere stammer i det sørlige Italia. Disse greske forfatterne ble delt inn i nevnte grupper etter hvilke sjangre de skrev i: Elymerne skrev tragedier, sikanerne skrev komedier og sikeliene skrev filosofiske verk. Det sies at Sokrates og Aristoteles var med sikeliene da de kom til Sicilia. Filosofene koloniserte også området i 8. århundre før Kristus, og innledet perioden som blir kalt gresk kolonitid i siciliansk historie.

Gresk kolonitid[rediger]

Grekerne koloniserte området som i dag er Sicilia i år 765 f.Kr. Grekerne mente at dette nyoppdagete landområdet markerte verdens ytterste ende og turde derfor ikke gå lenger enn til det som i dag er Agrigento på Sicilia. Da grekerne i 440 f.Kr. oppdaget resten av Italia, fant de raskt ut at de ikke ønsket å ha noe med italienerne å gjøre - de spiste jo mark! (Denne marken var egentlig spagetti, som grekerne aldri helt forsto hva var.) I 430 f.Kr. gravde grekerne derfor en gigantisk grøft for å markere "grensen" mellom gresk landområde og italiensk land. Grøften/grensen ble litt vel stor og da Hellas' ordfører klippet båndet for å åpne den i 329 f.Kr., strømmet vannet gjennom og dannet øya Sicilia. Hellas endte derfor opp med enda en øy, hvilket gjorde at nasjonalforsamlingen i Hellas ble kastet fordi innbyggerne var leie av øyer.

Tak for din ketmonmar, Daniel. Har laest dit indlaeg og smider nu din blog pa min liste ude i hojre side.Jeg kunne i ovrigt godt taenke mig at vide, hvor du har fundet min blog henne? :)

Bysantinsk[rediger]

Sicilia var en bysantinsk koloni fra 200 f.Kr. til 1130. I denne perioden sendte de bysantinske lederne ofte aper, bananer og mango til Sicilia. Grunnen til dette er enda ikke kjent, men Indiana Jones og andre arkeologer ved Hollywood Historiske Fakultet (HHF) hevder å ha funnet et skjold med inskripsjoner som beviser at det skulle anlegges dyrepark på Sicilia. Hovedattraksjonen skulle visstnok bli en sjimpanse ved navn Julius, dette for å gjøre narr av den romerske keiseren Julius Cæsar.

Kongedømmet Sicilia[rediger]

Hovedartikkel: Kongedømmet Sicilia

I 1128 bestemte den sicilianske bonden Roger Bosso at øya skulle bli eget kongerike, med ham selv som konge. Roger var sønn av Tancred Ibsen og skrev derfor propaganda i skuespill-forkledning. Disse skuespillene førte til en massiv tilhengerskare, og i 1130 ble det bysantinske overherredømmet kastet, og Roger ble utnevnt til konge. Roger styrte Sicilia med ullhånd (jern var ut etter at rustningene gikk ut av markedet; ull var det nyeste nye) i førti år før hans bror, søster, sønn, onkel, fetter, høne, mor, elskerinne og hoffnarr overtok, i nevnte rekkefølge. (Ingen av de nevnte levde særlig lenge, og hoffnarren var konge allerede i 1180.) Da hoffnarren døde, bestemte man at Constance av Sicilia, datterdatter (eller sønnesønn?) av Roger I, skulle bli konge for å få litt mer feministiske sider vist fra Sicilia. Constance fulgte alltid med i moteverdenen, og det førte til at hun styrte med både bomull-, silke-, fløyels- og jernhånd i løpet av de hundre årene hun regjerte.

Etter Constance fulgte en rekke hottentotter og paradisslanger som regenter; den ene mindre populær enn den andre. Dette førte til at kongedømmet ble styrtet i 1861 (sicilianerne er litt treige av seg) og ble med i det som i dag kalles Italia.

Italias samling[rediger]

Sicilia fikk dette våpenskjoldet etter at øya ble gjenoppdaget i 1945.

Kongedømmet ble som sagt styrtet i 1861. Dette skjedde ved at bøndene kastet olivenolje i hodet på samtlige av kongefamiliens medlemmer. Kongefamilien valgte derfor, for å unngå videre olivenkast, å trekke seg fra tronen. Like etter - eller faktisk litt før - i 1860, ble øya innlemmet i Italia, som så sitt snitt til å snappe den rett for øy(n)ene til Hellas og forsåvidt også Tyskland.

Mot slutten av 1800-tallet begynte olivenkasterne (og også etterkommerne av disse) å samle seg i mer eller mindre kriminelle gjenger. Disse ble snart kalt mafia-gjenger, etter navnet på statssekretæren fra Sicilia, Mafione Cavazzano. Disse mafiamedlemmene spredte etter hvert livssynet sitt til resten av Italia, og det spredte seg derfra til USA og den nye verden.

Under fascistregimet og hele andre verdenskrig gikk Sicilia i glemmeboka og øya ble nærmest gjenoppdaget i 1945 da krigen var over. I 1946 valgte man å gjøre Sicilia til en autonom region - at de styrte seg selv - for at ikke italienerne skulle måtte bry seg med en liten øy som de aldri hadde tenkt skikkelig over.

Geografi og klima[rediger]

Øya Sicilia er skilt fra fastlands-Italia ved det 3 km brede Messinastredet. Dette stredet ble gravd ut av grekerne i 430 f. Kr. Grekerne eide nemlig dette området (se avsnittet om historie) og ønsket ikke å ha noe å gjøre med Italia. Derfor bestemte de seg for å gjøre området til enda en øy, og gravde således en kjempegrøft midt på tærne til Italia. Da båndet ble klippet av Hellas' ordfører i 329 f.Kr., strømmet vannet gjennom, og øya Sicilia var til.

På Sicilia er klimaet mildt temperert, takket være vulkanen Etna. Hver gang vulkanen har utbrudd, siger tjukkflytende lava nedover fjellsidene. Denne lavaen er så tykk at den ikke renner fortere enn 3 km/året, og temperaturen lavaen gir fra seg har derfor blitt utnyttet i landbruket i uminnelige tider. Et godt eksempel er appelsindyrkerne, som planter appelsintrærne sine 1,5 kilometer fra lavastrømmen. Seks måneder senere graver de opp alle trærne med roten og flytter dem 1,5 kilometer lenger ned fra fjellsiden. Slik pågår det til lavaen har størknet, som ofte kan ta opp mot tre år. Forskere har.. forsket på Etna for å finne ut hva som gjør lavaen så viskøs for å kunne tykne lavaen i andre vulkaner også, men dette har vist seg vanskeligere enn antatt.

Etna er også det høyeste punktet på Sicilia, med sine 3263 meter. (3663 meter ved utbrudd, da dampen regnes som fjell i Italia, takket være tykkheten.) På andreplass kommer Pizzo Carbonera, som ble til da en lokal pizzamaker blandet karbonadekaker i deigen. Deigen este sånn ut under hevingen at den til slutt ble til et 1979 meter høyt fjell. Carbonera har i mange år kjempet med Etna om å være det høyeste fjellet, og Pizzo mener Etna må diskes, siden hun er en vulkan. Dommerne har enda ikke gitt etter for dette argumentet.

Sicilia er ellers nesten fri for elver og innsjøer; lavaen gjorde knekken på disse i 1965. Sicilianerne har derfor gått til storinnkjøp av flaskevann fra Island. Der er ikke lavaen så seig.

Styresett[rediger]

Gudfaren, sammen med Gudsønnen Silvio Berlusconi. Han som digger damer.

Sicilia er en selvstyrende region i Italia, og den som bestemmer på øya er derfor guvernøren. Guvernørembetet har de siste 16 årene blitt utdelt hvert tredje år, ved at man setter en bananklase i den ene enden av gågata i Palermo. I den andre enden stiller guvernørkandidatene seg, og den første som får tak i og spiser bananene, blir guvernør. Vinner i 2008 var Raffaele Lombardo.

I seinere år har det vist seg at det de facto er mafiaen som styrer på Sicilia (som alle andre steder i Italia). Lombardo er nemlig selveste Gudfaren, han som driver med hester og appelsiner, vet du. Mistankene om kontakt med det høytstående mafiamedlemmet Aiello Vincenzo oppsto i 2009, og Lombardo besvarte beskyldningene på denne måten: "Desse skuldingane er grunnlause. Eg kjenner ikkje Aiello, eg veit ikkje ein gong kven han er. Bortsett frå at eg liker barten hans. Og så har han sånne kule Bjørn Borg-underbukser. Og han er eigentleg ein knakandes grei kar. Eg kan berre gjenta at eg aldri har samrbeidd med mafiaen. Bortsett frå éin gong. Minst." Det at guvernøren svarte på nynorsk har også vært en utløsende årsak til at etterforskning ble startet, og i mars 2010 kunne man altså bekrefte at Lombardo var Gudfaren himself!

Næringsliv[rediger]

Sicilia har i to årtusener vært kjent som Italias fremste kornprodusent, og særlig hveten og havren har oversvømmet øya ved hver innhøsting. I 2006 var avlingene så stor at at havre ble innført som valuta. Dette står fortsatt fast i dag, og en kinobillett kan for eksempel koste et halvt kilo havre. Oliven og vin er også viktige jordbruksprodukter som blir produsert på Sicilia. Vinen fra dette området er ofte ganske tyktflytende og med en ettersmak av svovel, takket være Etna.

Siciliansk språk[rediger]

På Sicilia er offisielt språk italiensk, men fordi de en gang tilhørte Hellas er dette som gresk for dem. Gjennom tiden har det derfor utviklet seg et slags lapskaus-språk på Sicilia, med innhold fra både arabisk, høytysk, katalansk, fransk og spansk. Denne lapskausen kalles i Italia for Sicilianu og er listet opp som et eget språk i FNs Languages of the World: Second Edition.


Flag italien.png

Italias regioner Abruzzo | Aostadalen | Basilicata | Calabria | Campania | Emilia-Romagna | Friuli-Venezia Giulia | Latium | Liguria | Lombardia | Marche | Molise | Piemonte | Puglia | Sardinia | Sicilia | Toscana | Trentino-Alto Adige | Umbria | Vatikanstaten | Veneto

Gamle og nye land i Europa som det er all grunn til å vite noe om!
Vi skal være venner med noen, og kanskje krige mot andre en gang.
Trueu.jpg
Albanie · Allemagne · Andorre · Angleterre · Arménie · Azerbaïdjan · Autriche · Belgique · Biélorussie · Bosnie-Herzégovine · Bulgarie · Chypre · Crète · Croatie · Danemark · Dingdongsaker · Écosse · Édmarque · Espagne · Estonie · Finlande · France · Géorgie · Gibraltar · Grèce · Groland . Hongrie · Îles Féroé · Irlande · Irlande du Nord · Islande · Italie · Kosovo · Le Monde · Lettonie · Liechtenstein · Lituanie · Luxembourg · République de Macédoine · Malte · Moldavie · Monaco · Monténégro · Norvège · Orcades · Pays-Bas · Pays de Galles · Pologne · Portugal · République tchèque · Roumanie · Royaume-Uni · Russie · Saint-Marin · Serbie · Sicile · Slovaquie · Slovénie · Suède · Sud · Suisse · Tchécoslovaquie · Timor Leste · Turquie · Ukraine · Union Européenne · URSS · Vatican · Yougoslavie . Øya Sodor
Det er altfor få aksenter i norsk språk, som for eksempel accent aigu og accent grave, for ikke å snakke om accent circumflex.