Snø

Fra Ikkepedia

Gå til: navigasjon, søk
Dette er et bilde av fargen hvit, ikke av snø (eller sne)
Dette er et bilde av fargen hvit, ikke av snø (eller sne)

"Jeg dør, jeg dør, tiddelibom."

~Jonas Lie om Snø

"Jeg verken liker eller misliker snø, det er nøytralt"

~Jonas Lie om Snø etter et par øl.


Snø (eller sne) er en hvit, tyktflytende substans som er mye brukt i produksjonen av middelmådige teaterstykker. Hvis det blir litt varmt, kan det bli klissete. Det oppleves ofte på salte motorveier, og på våren. Klissete snø er veldig irreterente og kan ofte forveksles med fin kram snø. Det er grunnen til at alle hater snø.

Innhold

[rediger] Opphav

I ca 467 år betvilte verdenssamfunnet eksistensen av snø (eller sne), før den sveitsiske matematikeren Leonhard Euler beviste naturfenomenet matematisk for en forsamling studenter på rutebilstasjonen i Arendal. Det matematiske beviset ble raskt svært populært blant de lavere, sosiale lag, og i 1967 toppet det den amerikanske Billboardlisten i 14 måneder på rad. Refrenget er gjengitt i sin helet nedenfor.

Minimer:

Bilde:Matmat1.jpg

og

Bilde:Matmat2.jpg

gitt at:

Bilde:Matmat4.jpg

og en teskje med farin.


[rediger] Snømani (eller snemani) og lisensfinansiering

Snøens (eller sneens) enorme popularitet drev prisene i været på begynnelsen av 1990-tallet. På det meste kostet en kilo snø (eller sne) like mye som to kilo epler; Snø (eller sne) var forbeholdt kun de rikeste. Da det nærmet seg norsk stortingsvalg i 1995 ble snømanien (eller snemanien) naturlig og paradoksalt nok et hett tema i valgkampen. Severin Suveren og Arbeiderpartiet gikk seirende ut av den blodige kampen med løftet Snø (eller sne) til folket.. Etter økonomisk teori er snø (eller sne) å regne som et rivaliserende fellesgode, og i statsmelding nr. 2 kan man lese følgende:

"Den optimale, konsoliderte brukergrensesnittprisen (gitt at kvalitetskapasiteten er optimal) blir lik de økte kostnadene en bruker av det rivaliserende fellesgodet påfører andre brukere ved en liten økning av sitt forbruk. Kvalitetskapasiteten (gitt optimal brukergrensesnittpris) fastsettes slik at samlet betalingsvillighet for en liten kapasitetsøkning blir lik den marginale kostnadselastisiteten ved kvalitetskapasitetsutvidelsen."

Summa summarum endte det hele med at nordmenn i dag betaler 15 kroner i årlig lisensgebyr for at det skal snø (eller sne) 367 dager i året.

[rediger] Fordeler

  • Du kan måke snø (eller sne).
  • Du kan gå på ski.
  • Du kan kaste snøball (eller sneball).
  • Du kan strikke
  • Du kan temme en løve
  • Du kan spise den gule snøen (eller sneen) fordi den smaker som sjokolade.

[rediger] Ulemper

  • Du må måke snø (eller sne).
  • Du kan falle på ski.
  • Noen kan kaste snøball (eller sneball) på deg.
  • De fleste liker ikke snø (eller sne)
  • Den gule snøen er piss

[rediger] Aktiviteter som involverer snø (eller sne)


[rediger] Se også

Personlige verktøy