Snø

Fra Ikkepedia, det innholdsløse leksikonet
Gå til: navigasjon, søk
Dette er et bilde av fargen hvit, ikke av snø (eller sne)

"Jeg dør, jeg dør, tiddelibom."

~Jonas Lie om Snø

"Jeg verken liker eller misliker snø, det er nøytralt"

~Jonas Lie om Snø etter et par øl.


Snø (eller sne) er en hvit, tyktflytende substans som er mye brukt i produksjonen av middelmådige teaterstykker. Hvis det blir litt varmt, kan det bli klissete. Det oppleves ofte på salte motorveier, og på våren. Klissete snø er veldig irriterende og kan ofte forveksles med fin kram snø. Snø kan med letthet inntas oralt og skal ikke være skadelig, bortsett fra gul snø, som er overmoden.

Innhold

[rediger] Opphav

I ca 467 år betvilte verdenssamfunnet eksistensen av snø (eller sne), før den sveitsiske matematikeren Leonhard Euler beviste naturfenomenet matematisk for en forsamling studenter på rutebilstasjonen i Arendal. Det matematiske beviset ble raskt svært populært blant de lavere, sosiale lag, og i 1967 toppet det den amerikanske Billboardlisten i 14 måneder på rad. Refrenget er gjengitt i sin helet nedenfor.

Minimer:

Matmat1.jpg

og

Matmat2.jpg

gitt at:

Matmat4.jpg

og en teskje med farin.

[rediger] Snømani (eller snemani) og lisensfinansiering

Snøens (eller sneens) enorme popularitet drev prisene i været på begynnelsen av 1990-tallet. På det meste kostet en kilo snø (eller sne) like mye som to kilo epler; Snø (eller sne) var forbeholdt kun de rikeste. Da det nærmet seg norsk stortingsvalg i 1995 ble snømanien (eller snemanien) naturlig og paradoksalt nok et hett tema i valgkampen. Severin Suveren og Arbeiderpartiet gikk seirende ut av den blodige kampen med løftet Snø (eller sne) til folket.. Etter økonomisk teori er snø (eller sne) å regne som et rivaliserende fellesgode, og i statsmelding nr. 2 kan man lese følgende:

"Den optimale, konsoliderte brukergrensesnittprisen (gitt at kvalitetskapasiteten er optimal) blir lik de økte kostnadene en bruker av det rivaliserende fellesgodet påfører andre brukere ved en liten økning av sitt forbruk. Kvalitetskapasiteten (gitt optimal brukergrensesnittpris) fastsettes slik at samlet betalingsvillighet for en liten kapasitetsøkning blir lik den marginale kostnadselastisiteten ved kvalitetskapasitetsutvidelsen."

Summa summarum endte det hele med at nordmenn i dag betaler 15 kroner i årlig lisensgebyr for at det skal snø (eller sne) 367 dager i året.

[rediger] Fordeler

  • Du kan dynke folk til de dør.
  • Du kan måke snø (eller sne).
  • Du kan gå på ski.
  • Du kan kaste snøball (eller sneball).
  • Du kan strikke
  • Du kan temme en løve
  • Du kan spise den gule snøen (eller sneen) fordi den smaker som sjokolade.
  • Den gule snøen (eller sneen) kan også være øl.
  • Er du ensom, kan du lage en mann/kvinne av den

[rediger] Ulemper

  • Du kan bli dynka til du dør.
  • Du må måke snø (eller sne).
  • Du kan falle på ski.
  • Noen kan kaste snøball (eller sneball) på deg.
  • De fleste liker ikke snø (eller sne).
  • Den gule snøen (eller sneen) er piss.
  • Den gule snøen (eller sneen) smaker ikke sjokolade.
  • Snø er egentlig helt unødvendig, bortsett fra hvis man vil ha en unnskyldning til å ikke gå ut.

[rediger] Aktiviteter som involverer snø (eller sne)

[rediger] Se også


Snø består av flass fra gamlisenes kropp.

Personlige verktøy
Vis og manipuler namespaces

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Søsterprosjekter
Praktisk
Del
Verktøy
På andre språk