Sorteringssamfunnet

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk
Bilde fra byen Aaaiiklpt (tidligere Kapitalia), et av verdens mest sorterte samfunn. Byen er sortert etter bygningstype, og her ser vi grensa mellom området for brannhydranter og området for stygge, grå sovjetblokker.

«Detta e’ alt me ha frykta frå sorteringssamfunnæ! Eigne grøntområde, sorterte kontaktliste, ka blir det nesta? Sorterte tanka?!»

- Knut Arild Hareide om sorteringssamfunnet

«Vi er skeptiske til sorteringssamfunnet og den nye verdensordenen det fører med seg. Det å sortere og ordne ting er faktisk ikke nøkkelen til alt – uten økonomisk rot ville vi for eksempel aldri klart å bygge opp den organisasjonen vi har i dag.»

- Organisasjonen Nei til ordnede forhold (NTOF) om sorteringssamfunnet

Sorteringssamfunnet er en samfunnsmodell bestående av ei gruppe liknende samfunnsidealer med visse fellestrekk, der sortering og orden står i særstilling. I vår del av verden er modellen stort sett satt i forbindelse med kamp, som i kampen mot sorteringssamfunnet, men enkelte andre steder er imidlertid modellen langt mindre stigmatisert og anerkjent som en legitim måte å organisere samfunnet på. De ulike retningene sorterer samfunnet på ulik måte, men de fleste har, blant annet, til felles at navn er sortert alfabetisk. Langt framskredne sorteringssamfunn som Aaaiiklpt i Aakllmpruuu og bystaten Aacnost er nevneverdige eksempler, og dit kommer politikere fra hele verden for å lære om både kildesortering, varesortering, feilsortering, postsortering og assortering.

Innbitte motstandere av sorteringssamfunnet pleier å kople det opp mot andre, helt irrelevante temaer, slik som ufrivillig nynorsk, tilfeldig sex og abort.

Beskrivelse[rediger]

Ordbok mellom to sortiske språk, alfabetisk sorterte språk som blir stadig vanligere i sorteringssamfunn.

De to rådende retningene innafor sorteringssamfunnet er Aakllmpruuu-modellen og Aacnost-modellen, oppkalt etter henholdsvis et land og en bystat som implementerer dem. Begge steder har til felles at alle stedsnavn er sortert alfabetisk, og sortert språk (såkalt sortisk) er i ferd med å trenge ut lokale dialekter. Samfunn som har gått over til å bli sorteringssamfunn melder om kraftig nedgang i ting som er ikke er i orden, mer ordnede forhold og høyere grad av forutsigbarhet. En større studie viste at hele 79 prosent av innbyggerne i fem sorteringssamfunn foretrekker å ha samfunnet sortert (17 prosent svarte assortert, og bare 4 prosent usortert).

Aakllmpruuu-modellen[rediger]

Detaljerte kart er ikke nødvendig når en reiser rundt i landet, ettersom både de fleste byene og samfunnet i sin helhet er så godt sortert at det ikke er nødvendig å huske mer enn noen få kategorier.

Stygge bygningstyper, som brannhydranter, samles i ett område, slik at de færreste trenger å se dem. Typisk ligger dette området langt unna turistkvartalet, for å unngå unødig skjenanse for de tilreisende. I Aaaiiklpt er også motorveikvartalet lagt tilstrekkelig langt unna turistkvartalet til at byens bilister både slipper å bekymre seg for å kjøre på turister som ikke er kjent med byens sorterte trafikklyssystem og slipper å bli brydd med turistattraksjonene de har sett tusen ganger tidligere. For at det skal bli lettere å ta seg fram, er alle venstresvinger lagt til høyre i byen, mens alle høyresvinger på samme måte er lagt til venstre i byen (u-svingene er plassert sør i byen sammen med alt annet på u, mellom utdanningsinstitusjonene, utenriksstasjonene og urbefolkningene).

Når offentlige tjenester, som ellers er spredt utover samfunnet, samlokaliseres, kan de også samles under samme tak. Samtlige 768 kommunehus i Aakllmpruuuu er for eksempel lagt til et nokså vidstrakt kvartal nordøst i hovedstaden Aaaiiklpt. Hver av de seks delstatene i landet har sin egen etasje, som igjen er sortert på kommune. Kontorplassene er så sortert på kjønn og dernest alder, slik at det skal bli lettest mulig å finne den personen man ser etter.

Aacnost-modellen[rediger]

Plantegning fra da Aacnost skulle bli et sorteringssamfunn og bygningene måtte sorteres svært nøye etter høyde.

Modellen har navnet sitt etter bystaten Aacnost, som var blant de første til å ta den i bruk med stort hell. Ved folkeavstemning avviste bystatens befolkning Aakllmpruuu-modellen, og stemte for å satse på en eksperimentell modell skissert av det lokale universitetet. Ettersom hele staten er avhengig av turisme, så folk det som lite hensiktsmessig å samle alle turistattraksjonene i ett område. Den nye modellen skulle bringe sortering til et høyere nivå, ved isteden å sortere byen på bygningshøyde. For å unngå å måtte flytte på bygningene mer enn én gang, satte presidenten ned en ordenskomité som nøye målte høyden på alle bygg og lagde detaljerte sorterings- og flytteplaner.

Etter Aacnost-modellen er klasselister, kandidatlister ved valg, studie- og jobbsøkingsprosesser, butikkøer og lønn alle sortert etter folks høyde. Tanken om at høye mennesker har høy arbeidsmoral, fortjener høy lønn, bør stå høyt på listene og må få høye karakterer stod sentralt før innføringsvedtaket. Representanter for lavtlønte var sterkt imot og anklagde over en lav sko flertallet i både utredningskomiteen og byparlamentet for å være høye. De holdt imidlertid en lav profil og måtte dermed til slutt innse at kampen var tapt.

Tilhengerne av modellen trekker spesielt fram det at det relativt sett er minimal høydeforskjell mellom bygningene i den vesle bystaten, og at utsikten mot sjøen dermed er svært rettferdig fordelt, idet det er de høyeste bygningene som står opp mot åsryggen bakerst.

Kritikk[rediger]

Til tross for at motstandere av sorteringssamfunnet fins i alle kjønn og aldre, er det påvist at de fleste kritikerne av sorteringssamfunnet har lite eller ingen kontakt med det, og gjerne aldri besøkt et. Blant folk som bor i sorteringssamfunn er det derfor vanlig å hevde at disse kritikerne ikke er kvalifisert til å inneha en mening om saken, men i Norge har partier som KrF likevel vokst seg store på nettopp det å ta opp kampen mot sorteringssamfunnet.

Blant den kritikken som fremmes oftest, er påstanden om at sorteringssamfunn «sorterer seg til fant» og gjør alt så oversiktlig at det blir uoversiktlig. De hevder at det ikke er orden i galskapen, men derimot galskap i ordenen.

Et annet punkt som ofte tas opp mot samfunn som følger Aakllmpruuu-modellen, er at det er vanskelig å slokke branner når alle brannhydrantene befinner seg i samme område. En brann på motsatt side av byen kan fort komme helt ut av kontroll innen brannmannskap rekker å trekke kabler fra brannhydrantene og til brannområdet. Ordfører Aafg Klrstu i Aaaiiklpt, det største sorteringssamfunnet i verden på denne modellen, har gjentatte ganger avfeid kritikken. Han mener at scenariet er høyst hypotetisk, idet byen er sortert slik at alle branner skal befinne seg i nærheten av hydrantene.

I Aacnost har systemet blitt utsatt for omfattende misbruk. Ettersom høydeendring automatisk utløser påbud om flytting, er det blitt svært vanlig for folk på flyttefot å endre høyden på huset sitt for å kunne flytte på statens bekostning. Ingen ønsker å være «dritten i midten» og popgruppa A1 gav ut låta Caught in the Middle som støtte til denne undertrykte og middelmådige minoriteten. Nesten alle inntekter fra sangen kom ironisk nok fra middelklassen, men sendte A1 høyt opp på listene, også i usorterte samfunn.

Påvirkning[rediger]

Enda det er få reine sorteringssamfunn i verden, har sorteringssamfunnet ytt påvirkning på andre samfunn. Til og med i Norge har elementer av sorteringssamfunnet slått rot:

  • Telefonkataloger og kontaktlister er sortert alfabetisk, resultater innen idrett og Melodi Grand Prix etter antall poeng
  • Oppslagsverk sorterer lister over ting som fjelltopper og bygninger etter høyde
  • Tydelig atskillelse av «høyt» og «lavt» i folkementaliteten muliggjorde åpenbart at A-ha kunne gjøre suksess med låta Hunting High and Low
  • Mange norske byer har innsett verdien i å regulere ulike områder til ulike formål, og flere av dem har etter hvert skaffa verna grøntområder og ghettoaktige, konsentrerte høyblokkstrøk (gjerne et stykke ifra hverandre), nøyaktig slik det er i Aakllmpruuu
  • Ordnede forhold og lav toleranse for økonomisk rot i arbeidslivet
  • Obligatorisk kildesortering de fleste steder – rotehuer ryddes ut av kundelistene til de får sortert både tankene sine og søpla si
  • Sortering står sentralt på pensum i bl.a. informatikk
  • Ventelister i helsevesenet blir sortert etter viktighet, slik at viktige personer slipper å dø av kreft
  • Skoleklasser blir sortert etter kulhet, slik at nesten all mobbing/plaging blir konsentrert på noen få individer – en fordel når skolens trivselsrapporter skal skrives

Partiet Loos mos Aefgimnnorrssstu (ALM), som stiller til kommunevalg i Oslo, går inn for å sortere samfunnet ytterligere, og ønsker blant annet å sortere bynavnet alfabetisk (derav partietnavnet), sortere bort det sittende byrådet, kildesortere de øvrige politikerne, gjennomsortere språket, grovsortere grove vitser og sende feilsorterte varer til Sortland for assortering.

I motsatt ende av skalaen finner vi dem som mener at sorteringssamfunnet allerede har gått altfor langt, spesielt etter at datamaskinene kom. Organisasjonen Nei til ordnede forhold mener at datamaskiner og mobiltelefoner regelrett prakker sortering på folk, ved automatisk å sortere filnavn, kontakter, internettlogger og til og med tanker. De kjemper for friheten til økonomisk rot, noe de selv hevder de har tjent millioner på, og mener at uttrykket Ordnung muss sein er et ekkelt gufs fra fortida som bør forbys. Organisasjonen har sterke bånd til KrF, og de er samstemte når det gjelder synspunkt som at det viktigste i livet er for viktig til å kunne sorteres. Nummer i telefonkataloger, navn i klasselister og tanker i folks hode bør fordeles rettferdig – ikke sorteres, mener de.

Se også[rediger]

  • KrF, norsk parti som kjemper fanatisk imot sorteringssamfunnet
  • Høyre, norsk parti som innimellom hjelper KrF med å snakke om følelsene sine sorteringssamfunnet
  • Sortland, landets største mottak for feilsorterte ting