Spekkhogger

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Den skarpe ryggfinnen som brukes til spekkhogging.
Det er det underste dyret som er spekkhoggeren. Greien oppå er sjokoladepålegg fra nittitallet.

Spekkhoggere er enorme sjødyr som tjener til sitt daglige brød ved å fungere som ... ja, nettopp: spekkhoggere. Spekkhoggere har i årtusener blitt anvendt til å dele opp store kubber spekk som slenges på julebålet når det nærmer seg desember. De siste årene har spekkhoggere blitt mindre og mindre brukt, etter oppfinnelsen av vinkelsagen. Dette har ført til at mange spekkhoggere ser seg nødt til å gå til angrep på småbåter for å kunne samle opp femtilapper og lommerusk som faller i vannet.

Beskrivelse[rediger]

Spekkhoggeren ser ut som en litt stor fisk, uten at den i det hele tatt kan sies å være en fisk! Forteller man en spekkhogger at den er en fisk, fordi den lever under vann akkurat som en fisk, vil den blåse på deg med pustehullet den har på ryggen, slik at du detter over ende og mister femtilappene dine. Spekkhoggeren er nemlig et hvaldyr, med store skarpe tenner. Slett ikke en fisk i det hele tatt.

I farge kan den beskrives som litt svart-hvit. Ikke det at den går i den samme kjedelige, grå kjolen hver mandag, den samme grønne buksa hver tirsdag (som gjør at han ser ut som en alv) osv. Nei, spekkhoggeren er faktisk bokstavelig talt svart-hvit! Det betyr heller ikke at spekkhoggere spiller i stumfilmer fra 20-tallet 24/7. Det betyr ganske enkelt at pelsen - ja, for spekkhoggere har pels i stedet for skjell, ikke en fisk i det hele tatt med andre ord - består av to farger: svart og hvit. Når man ser spekkhoggeren hoppe opp av vannet, kan den med et utrenet øye se ut som et sjokoladepålegg som ble solgt på 90-tallet og som 99 % av befolkningen har glemt navnet på. Men den er altså verken fisk eller sjokolade, og i alle fall ikke fiskesjokolade. Den er et hvaldyr.

Denne stakkars mannen kalte spekkhoggeren for fisk. 'Nuf said.

Spekkhoggeren har også en skarp ryggfinne. Det er denne som blir brukt under spekkhoggingen. Ryggfinnen kan kjennes som kaldt stål. Forutsatt at vannet rundt spekkhoggeren er kaldt ... og den ikke har feber. Finnen dens blir sagt å kunne skjære gjennom tre. Det er imidlertid ikke bevist. Spekkhoggere er nemlig allergiske mot tre, og de får et kraftig hosteanfall ved lukten av ved. Finnen er imidlertid skarp nok til å skjære gjennom spekk, og det er jo også det viktigste.

Byttedyr[rediger]

Spekkhoggeren er et glupskt jaktdyr, og den jakter gjerne på dyr med underutviklet intelligens. Fisk står ofte på menyen. Reker blir gjerne servert som appetittvekkere på fine restauranter. Skater og hai spises ofte i høytidene. Spekkhoggere eter aldri mennesker. Med mindre du kaller spekkhoggeren for fisk. Da kan det hende at den i et anfall av blindt raseri sluker deg hel, med hud og hår. Men slikt skjer sjeldent; mennesker flest lar ganske enkelt være å kalle spekkhoggerne for fisk.

Spekkhoggeren er som sagt et jaktdyr. Årlig blir det arrangert store jaktlag, gjerne i april eller mai, der grupper på åtte-ni spekkhoggere legger i vei, utkledd som Elmer Midd fra Looney Tunes, komplett med brune støvler, posehatt og gevær, samles til lystig lag og skyting på smådyr. Under jakttiden passer de på å ikke overtrede andre arters jaktområder. Da kan de bli stilt for retten, og i likhet med William Shakespeare kan de bli drevet på flukt og tvunget til å ta seg arbeid i en omreisende teatertrupp. Og slikt noe vil man ikke ha noe av!

Det er bare de mannlige individene i en flokk som får være med på jakten. De kvinnelige individene må sitte hjemme og strikke, eller eventuelt varme opp bakerovnen slik at byttet kan slenges rett i panna når jaktlaget kommer hjem.

Historisk bruk av spekkhoggere[rediger]

På 1200-tallet begynte man virkelig å feire jula, komplett med juletre og pynt, som markedsført av Kirken AS. Da man også fant ut at en ny oppvarmingskilde som bare brukes i juletider ville være artig, utviklet man et brennbart spekklag på julesyltenegrisene. Dette spekklaget var ekstremt tykt og seigt, men til gjengjeld brant det bra, og det avga nesten ingen lukt. Imidlertid måtte det skarpe gjenstander til for å dele de store blokkene med spekk.

Nettopp i den anledning ble spekkhoggernes skarpe ryggfinners funksjon oppdaget. Den nordnorske presten Hilmar Jakobsen kastet i all fortvilelse en gigantisk blokk spekk ut i havet og oppdaget til sin forskrekkelse at den brått ble delt i to. Det viste seg snart at en svimeslått spekkhogger lå og døste i vannkanten, og at det var dennes ryggfinne som hadde vært årsaken til den momentane delingen. Det nordnorske folket inngikk straks en avtale med spekkhoggeren, og samarbeidet spredte seg snart over hele jorden.

I 1850 ble Spekkhoggerens Samarbeidsforbund (SSF) dannet. Forbundet tok sikte på å bedre arbeidskår for spekkhoggere over hele verden. Det ble besluttet at spekket skulle holde en viss temperatur hver gang den skulle deles. I tillegg skulle arbeidstiden innskrenkes fra 9-22, i forhold til de gamle tidene som var 7-22.

På 90-tallet dabbet bruken av spekkhoggere raskt av. Bruk av vinkelsag til spekkdeling ble svært utbredt; under de mange juletrær kunne man finne en vinkelsag innpakket i grått papir med en merkelapp som sa: "Til Pappa, Fra Jensemann og Ollebolle". SSF ble oppløst i 1999, etter at det Internasjonale Fiske- og Havdyrsforvaltningsrådet (IFHFR) besluttet å tilby vinkelsager ved alle kjøp av spekk. Imidlertid eksisterer det fortsatt enkelte privatavtaler, der bønder som selv lager spekk, deler spekket ved hjelp av spekkhoggere.

Spekkhoggerens utvikling opp gjennom årene[rediger]

Forskere har de siste 40 årene utført massiv forskning på det fantastiske dyret spekkhoggeren. Hvorfor? Det vites ikke, men sjefsforsker ved det marinbiologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo, John Sailor, sa i 2008: -Noe må vi da forske på!

I 1962 besluttet forskere at spekkhoggeren hadde utviklet seg fra noe de kalte urhoggeren.
Urhoggeren, forfaderen til spekkhoggeren, som avbildet på et tusen år gammelt japansk spillkort.
Urhoggeren hadde en enda sterkere ryggfinne enn dagens spekkhogger har, og kunne endog hogge gjennom stein!

I 1976 fant man ut at i motsetning til Darwins evolusjonsteori, hadde ikke spekkhoggeren utviklet seg gradvis. Dette var en sensasjonell oppdagelse; spekkhoggeren hadde nemlig gjennomgått en radikal forandring rundt år 0, etter at fire millioner kubikkmeter rødt, giftig slam ble sluppet i Atlanterhavet. Slammet førte til at urhoggernes ryggfinner ble myke og slappe, og dermed omtrent det samme som dagens spekkhoggere.

I nyere tid har spekkhoggerne som sagt mistet sin funksjon som hoggere av spekk. Dette har ført til at et tusentall spekkhoggere har mistet sitt lønnsarbeide. Flere og flere har derfor sett seg nødt til å ty til ulovligheter for å overleve.
Stadig flere spekkhoggere ser seg nødt til å ty til ulovligheter for å overleve.
Store bander spekkhoggere overfaller årlig turistbåter i Østersjøen, Mexicogulfen og Dødehavet, der de nasker fra lommene til uvitende, søkkvåte turister fra Amerika og Europa. Utpressing er også populært blant spekkhoggerne; drap og væpnet ran forekommer sjeldnere.

I 2007 innførte flere land den statlige spekkhoggerstøtten, etter ordre fra FN. Støtten skal sikre alle spekkhoggere en inntekt, som et preventivt tiltak mot den økende kriminaliteten. Statistikk fra 2008 og 2009 viser at kriminaliteten har sunket noe, men resultatene er langt fra FNs mål.