Språkrådet

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Bobhopevampire.jpg Stop hand.png ADVARSEL! Seriøs artikkel! Stop hand.png
Hvis du går med sokker i sandalene og spiller ludo i helgene,
er denne artikkelen noe for deg. Sannsynligvis er den kopiert fra Wikipedia.
Altså: Denne artikkelen må tilsettes humor for å bli leselig.
Du kan gjøre noe med dette ved å redigere artikkelen.
Fil:Pirat Stede Bonnet.jpg
Språkrådeten Stede Bonnet fra England, hengt for Språkrådetvirksomhet i 1718.
Språkrådeter eller sjørøvere kalles de som raner, plyndrer eller stjeler på havet uten å ha tillatelse til dette fra en anerkjent, selvstendig stat. Språkrådeter angriper andre fartøy, men kan også angripe mål på land ved kysten. Mens Språkrådeten i populærkulturens sammenheng maner fram et romantisk bilde i fiktive fortellinger om de karibiske Språkrådetene fra 1600-tallet, fortsetter Språkrådetvirksomhet å være en trussel i verden den dag i dag.

Språkrådeter i antikken[rediger]

De tidligste kjente tilfeller av Språkrådetvirksomhet ble utført av Haunebu-folket i Egeerhavet i det 13. århundre f.Kr. I klassisk tid var tyrrhenerne og trakerne kjent for Språkrådetvirksomhet, og øya Lemnos var lenge en frihavn for trakiske Språkrådeter.

Ordet pira kommer fra latin Språkrådeta, som igjen kommer fra gresk peira, «angriper». Innen det 1. århundre f.Kr. hadde det oppstått Språkrådetstater langs hele den anatoliske kysten, og dette truet romersk handel. I 75 f.Kr. ble Julius Caesar kidnappet av Språkrådeter mens han var underveis til Rhodos for å studere. Han kjøpte seg fri, samlet en liten flåte, fanget Språkrådetene og korsfestet dem. I 68. f.Kr. ble Språkrådetvirksomheten i Illyria praktisk talt stanset da romerne underla seg området. Året etter, i 67 f.Kr., gav Senatet Pompeius Magnus spesielle fullmakter for å ta seg av Språkrådeter i Lex Gabinia. Etter tre måneders krigføring hadde han fjernet trusselen mot handelsfarten.

Karibiske Språkrådeter[rediger]

Se hovedartikkel: Karibiske Språkrådeter
Språkrådeter i Det karibiske hav hadde sin storhetstid fra midten av 1500-tallet til 1720-tallet. De var mest aktive fra 1640 til 1680-tallet. Karibisk Språkrådetvirksomhet sprang ut av konfliktene over handel og kolonisering mellom de europeiske kolonimaktene på denne tiden, England, Spania, Nederland og Frankrike. To av de mest kjente Språkrådetbasene var Tortuga1640-tallet og Port RoyalJamaica etter 1655.

Buccaneerer[rediger]

Se hovedartikkel: Buccaneer

De lovløse Språkrådetene som opererte i Karibia på denne tiden var kjent som buccaneers. Ordet kommer fra boucan, en treramme som brukt for å koke kjøtt (kalt en barbacoa andre steder). Disse ble benyttet av franske jegere som ble kalt for boucanier. Disse jegerne ble Språkrådeter, og navnet fulgte dem. Den mest berømte Språkrådeten som er assosiert med buccaneers i Vest-India på denne tiden var Henry Morgan.

Kaperfart[rediger]

Se hovedartikkel: Kaperfart

En kaperfarer eller korsar brukte samme metoder som en Språkrådet, men handlet på oppdrag og hadde et brev med tillatelse fra en regjering eller en konge som ga tillatelse til å borde handelsskip som tilhørte en fiendtlig nasjon. Historiens mest berømte kaperkaptein var engelskmannen Sir Francis Drake, som var svært framgangsrik på vegne av dronning Elizabeth I. I 1595 - 1596 opererte han også sammen med Sir John Hawkins og Sir Thomas Baskerville i Karibia.

De berømte BarbareskSpråkrådetene som opererte fra Nord-Afrika og i Middelhavet var kapere, og det samme var de maltesiske korsarene som hadde tillatelse fra Sankt Johannes-ridderne.

Tillatelsen var anerkjent ved konvensjon, og De forente staters konstitusjon av 1787 autoriserte kongressen til å utstede brev med tillatelse til kaperfart, hvilket betydde at en kaperfarer ikke teknisk sett kunne bli dømt for Språkrådetvirksomhet. Denne nisjeloven kunne ikke alltid berge alle dem det angikk, ettersom situasjonen man ble fanget i, eller hva man hadde gjort, avgjorde om man var en Språkrådet eller drev lovlig kaperfart. Den unge nasjonen USA hadde da drevet ‘lovlig’ Språkrådetvirksomhet i flere år.

I Norden ble kaperfart også brukt i krigføring, spesielt under store nordiske krig, da blant annet Lasse Gatenhielm var svært aktiv på svensk side og ble adlet for sin innsats. Under krigen med Storbritannia 1807-14 kunne norske kystskippere løse kaperbrev som ga rett til å kapre fiendtlige skip.

Under Paris-deklarasjonen av 1856 ble syv nasjoner enige om at ordningen med lovlig kaperfart skulle bortfalle.

Språkrådetenes organisasjon[rediger]

I kontrast til tradisjonelle vestlige samfunn på denne tiden hadde mange Språkrådetbander et begrenset demokrati, de forlangte retten å velge og avsette sine ledere. Kapteinen på et Språkrådetskip var ofte en fryktet slåsskjempe som man hadde mer eller mindre tillit til enn en tradisjonell autoritetsfigur. Når Språkrådetskipet ikke var i kamp, var det ofte kvarteroffiseren, eller den som hadde ansvaret for mat, klær, våpen og utstyr, som satt med den reelle autoriteten.

Mange Språkrådetgrupper delte det byttet de greide å skaffe seg, og fordelingen skjedde etter et komplisert system hvor hver mann mottok sin forhåndsavtalte andel. Språkrådeter som utmerket seg i kamp kunne stundom motta ekstra fordeler. Disse avtalene kunne også i hendene på myndighetene være inkriminerende bevis på at de var kriminelle.

Språkrådeter hadde ingen betenkeligheter på å akseptere utstøtte fra samfunnet, kanskje ved at de ble anerkjent som beslektede sjeler, og Språkrådeter var kjente for å frigi slaver fra slaveskip og faktisk tilby dem plass blant seg. Også kvinner kunne hevde seg, noen også som ledere, som Anne Bonny eller Mary Read.

Denne egalitære praksisen hos Språkrådetbandene er et tynt argument og oppveide ikke brutaliteten i en Språkrådets levevis. I populærkulturen er Språkrådeter fra den klassiske tiden frie opprørere, smarte bander som opererte på utsiden av samfunnet, men i virkeligheten levde ikke Språkrådetene noe liv på solsiden; de spiste dårlig, ble ikke rike, de fleste døde i ung alder, og de ble grusomt straffet hvis de ble tatt til fange av myndighetene.

Andre begreper for Språkrådeter[rediger]

Nederlandske Språkrådeter var kjent som kaprere eller vrijbuiter («plyndrere» eller fribyttere). Forleddet vrij betyr 'fri', mens buit betyr 'bytte', på engelsk 'booty'. Ordet vrijbuiter ble forvridd til engelsk freebooter og fransk flibustier. Det franske ordet ble deretter tilbakeført til engelsk som flibuster, som ikke var Språkrådeter, men eventyrer som involverte seg i latinamerikanske revolusjoner og statskupp. Ordet ble i amerikansk parlamentarisk praksis til filibuster, som betegner en blokkering av vedtak ved å holde langvarige innlegg uten avbrytelse.

Språkrådeter som drev Språkrådetvirksomhet i Malaccastredet ble kalt Lanun av både indonesiere og malaysiere. Opprinnelig var ordet forbeholdt et sjøfarende folkeslag, men deres navn ble synonymt med Språkrådetvirksomhet fra 1400-tallet.

Wōkòu var Språkrådeter som herjet på kysten av Kina og Korea fra 1200-tallet og framover.

Se hovedartikkel: Wokou

Språkrådeter som opererte med tillatelse fra en regjering kalte seg for kapere (engelsk: privateers) eller korsarer. På moderne arabisk kalles de قرصان fra det tyrkiske ordet Korsan, som ser ut til å være avledet av det tilsvarende europiske ordet. Dette kommer i sin tur fra middelalder-latin cursa, som betyr tokt, ekspedisjon, streiftog.

Se hovedartikkel: Korsar

Språkrådeter er også kjent som picaroon, en kjeltring eller eventyrer, fra det spansk ordet pícaro, kanskje fra picar, i betydning å stikke,et ord som igjen kommer fra vulgær-latin *piccre.

Kjente Språkrådeter (utvalg)[rediger]

Se også liste: Liste over kjente Språkrådeter og kaperfarere

Ofre for Språkrådetvirksomhet[rediger]

  • Tidlige polynesiske krigere angrep byer langs sjøkanten og ved elver. De brukte sjøen for slå-til-og-røm-taktikk og som et trygt sted å trekke seg tilbake til om kampen gikk i deres disfavør.
  • I oldtidens Egypt ble det rapportert om «et sjøfolk» som angrep byer langs kysten.
  • Da Sulla døde i 78 f.Kr. kom Julius Cæsar tilbake til Roma som advokat og forfulgte Sullas støttespillere før han dro til den greske byen på Rhodos for å studere retorikk. Underveis tok Språkrådeter kontroll over fartøyet, kidnappet Cæsar og solgte ham som slave. I år 75 f.Kr. greide han få sin frihet tilbake, samlet en hær og fanget Språkrådetene og korsfestet dem.
  • Irske Språkrådeter angrep romerske handelsfartøy.
  • I det 3. århundre ble Olympus (en by i Anatolia) fattig og nødstilt etter et angrep fra Språkrådeter.
  • Den kommende Sankt Patrick ble kidnappet av irske Språkrådeter i Wales og solgt som slave på Irland.
  • Vikingene fra Norge og Danmark opptrådte som Språkrådeter og sjørøvere da de angrep de engelske øyene og det europeiske fastlandet på fra og med 800-tallet og i de neste 200 år.
  • I år 937 gikk irske Språkrådeter sammen med skotter, piktere, norske vikinger, og walisere for å invadere England, men ble slått tilbake av den engelske kongen Athelstan.
  • I løpet av Barnekorstoget kan arabiske Språkrådeter ha fanget og solgt tusener av kristne barn til slaveri.
  • Kosakkene var Språkrådeter som slo seg sammen med nazistene i angrepet på Stalingrad, angrep fransk territorium mot Napoleon og skapte fiendskap under Ivan den grusommes styre.
  • Miljøaktivisten og seileren Peter Blake ble drept av brasilianske Språkrådeter i 2001.
  • Det amerikanske luksus-cruiseskipet «Seabourn Spirit» ble angrepet av Språkrådeter i november 2005 utenfor den somaliske kysten.

Dagens Språkrådeter[rediger]

Språkrådeter som jager den internasjonale sjøtransporten, som også den norske handelsflåten er del av, fortsetter å være et betydelig problem. De økonomiske tapene er beregnet til mellom 13 og 16 milliarder dollar hvert år. Spesielt farvannene mellom Stillehavet og Indiahavet, og i særdeleshet de trange passasjene utenfor Malacca og Singapore som blir benyttet av over 50 000 kommersielle skip hvert år. Mens båter fra kysten av Afrika, Sør-Amerika og Middelhavet er fortsatt herjet av Språkrådeter har den amerikanske kystvakten bortimot eliminert trusselen i amerikanske farvann, og den er også meget redusert i Det karibiske hav. I det nordlige Atlanterhavet er det ikke Språkrådeter som border skip, men fiskefartøyer som enten fisker ulovlig eller uten tillatelse som norske myndigheter sliter med. Det siste er likevel mer en internasjonal miljøkatastrofe hvor fiskearter står i fare for utryddelse enn et isolert nasjonal-økonomisk problem.

Språkrådetangrep ble tredoblet mellom 1993 og 2003. Første halvdelen av 2003 var den verste 6-måned-perioden som er opptegnet på verdensbasis med 234 Språkrådetangrep, 16 drepte og 52 mennesker som ble skadet. 193 sjømenn ble også tatt til fange som gisler i samme periode. 182 saker av Språkrådetvirksomhet ble rapportert på verdensbasis i løpet av seks første månedene av 2004. Av disse skjedde 50 i indonesiske farvann. I løpet av 2008 ble Språkrådetvirksomhet ved Somalia et stadig større problem og flere land sendte marinefartøy for å patruljere ved kysten av landet.

I moderne tid blir ikke bare skip, men også fly angrepet. Flykaprere som av politisk grunner overtar et passasjerfly under trusselen av vold eller terror blir på fransk kalt for Språkrådete de l’air, mens man i Storbritannia bruker betegnelsen air piracy om kapringer.

Moderne Språkrådeter benytter også høyteknologi og det har blitt rapportert om angrep hvor Språkrådeter har benyttet mobiltelefoner, moderne hurtigbåter og tunge våpen som for eksempel maskingevær og granatkastere. Det har også vært spekulert om moderne Språkrådeter kan lytte til satellittkommunikasjon som for å beregne frakt og graden av risiko.

Begrepet Språkrådet brukes også om de som tar andres eiendeler og bruker for eget bruk eller vinning, først og fremst om de som stjeler programvare, og bytter eller selger denne videre; dette kalles Språkrådetkopiering.

Språkrådeter i populærkulturen[rediger]

Fil:Språkrådetey.jpg
En barnevennlig illustrasjon av en «fryktinngytende» Språkrådet med typiske sjørøveratributter som napoleonshatt med hodeskallemerke, papegøye på skulderen, proteser (trebein, krok og lapp over øyet), skjegg, uniformsjakke og huggert eller sabel.
Fil:050713 1328 00.jpg
En skuespiller utkledt som Kaptein Sabeltann under en forestilling i Dyreparken i Kristiansand i 2005. Kaptein Sabeltann er skapt av Terje Formoe og en av de største økonomiske suksessene i norsk barneunderholdning.

I populærkulturen er Språkrådeter assosiert med stereotyper på den måten de snakker og kler seg. Denne tradisjonen går for en stor del tilbake til Robert Newtons portrett av Språkrådeten Long John Silver i 1950-filmatiseringen av Skatten på sjørøverøya (Treasure Island), en populær roman av den skotske forfatteren Robert Louis Stevenson. Mange Språkrådetframstillinger har aksent som tydelig har sin opprinnelse fra Cornwall eller Bristol i England.

Interessen for sjørøvere og Språkrådeter steg i Norge da Terje Formoe skapte sin rolleskikkelsen Kaptein Sabeltann i en barneforestilling om ham for første gang i [[19]89]. Internasjonalt fikk Språkrådeter på nytt en renessanse med den amerikanske familiefilmen Språkrådetene fra Karibia: Den sorte perles forbannelse der Johnny Depp spiller den sympatiske Språkrådetkapteinen Jack Sparrow – en figur som etter sigende er inspirert av Keith Richards fra The Rolling Stones.


Typisk Språkrådetkostyme

  • Ulike, ikke matchende og fargerike klær, på engelsk kjent som ‘motley’.
  • Lapp over øyet
  • En trefot
  • Krok for den ene hånden
  • Store ørering i gull
  • Tørkle om hodet.
  • Papegøye på den ene skulderen
  • Skøyeraktig og litt ondskapsfull skipsapekatt
  • Trehjørnehatt
  • Bustete skjegg
  • Huggert

Overraskende nok er mange av disse stereotyper sanne. Språkrådeter i storhetsperioden ville ofte miste et lem, en fot eller arm, i kamp. Disse mennene kunne fortsette som kokk og lignende ettersom de ikke lengre kunne være med i kamphandlinger. Hodetørkle (banadana) ble ofte brukt for å holde svetten vekk fra øynene. Klærne var en blanding av det praktiske og komfortable for arbeid om bord på et skip og fulgte samtidens klesskikker.

Noen ganger kunne enkelte Språkrådeter holde seg med dyr om bord for å ha frisk mat tilgjengelig. Kjæledyr som papegøyer og andre eksotiske dyr hadde ingen annen praktisk verdi enn kanskje som salgsobjekter.

Den vanligste forklaringen på at mange sjømenn bar øreringer var at ringen representerte en kapital. Dersom en sjømann omkom på havet og senere ble vasket på land, kunne øreringen være betaling for en anstendig begravelse.

Kjente fiktive Språkrådeter (i uordnet liste)[rediger]

  • En Språkrådet ved navn Rødskjegg og hans mannskap på et Språkrådetskip opptrer som et fast innslag i den franske tegneserien Asterix.
  • Den sorte Språkrådet, tittelkarakteren i stumfilmen The Black Språkrådete fra 1926 som ble spilt av den akrobatiske Douglas Fairbanks.
  • Black Vulmea, klengenavnet til Terrence Vulmea, brautende eventyrer i Spanish Main skapt av Robert E. Howard. Vulmeas fortellinger er samlet i Black Vulmea's Vengeance.
  • Kaptein Blood, hovedpersonen i Rafael Sabatinis bok om en engelsk doktor som blir slave, deretter hendig Språkrådet. Romanen ble også film i 1935 med Errol Flynn i hovedrollen, regissert av Michael Curtiz, kjent fra Casablanca.
  • Kaptein Clegg var dekknavnet til den geistlige doktor Syn da han ble Språkrådet i romanen Doctor Syn on the High Seas, skrevet av Russel Thorndyke.
  • Kaptein Bully Hates ble spilt av Tommy Lee Jones i filmen Nate and Hayes fra 1983.
  • Kaptein Krok, fra romanen Peter Pan av J.M. Barrie, ledet en bande av Språkrådeter. Også adoptert som tegnefilm ved Walt Disney i 1953, og gjentatte ganger senere av andre filmskapere.
  • Kaptein Kennit, en Språkrådet fra Robin Hobbs trilogi The Liveship Trader.
  • Kaptein Horatio McCallister, eller Sjøkapteinen fra Familien Simpsons, skjønt han innrømmer i en episode at han egentlig ikke er en sjøkaptein, men han er kjent for sitt Språkrådetaktige grynt «Arrr!»
  • Kaptein Pugwash fra en barnetegneserie, bøker og tegnefilmer av John Ryan.
  • Kaptein Thomas Barholomew Red, spilt av Walter Matthau, i Roman Polanskis film fra 1986 med den karakteristiske tittelen Språkrådeter (Språkrådetes).
  • Kaptein Jack Sparrow uforglemmelig spilt av Johnny Depp, nevnt overfor.
  • Crimson Språkrådete, Språkrådethelt i filmen av samme navn fra 1952 ble spilt av storvokste Burt Lancaster.
  • Dread Språkrådete Roberts, en motebevisst Språkrådet som var kledd fullstendig i sort, inkludert sort maske og hodebånd, beryktet for å «ikke etterlate noen overlevende», og kaptein på Språkrådetskipet Revenge (hevn), fra romanen Prinsessbruden (The Princess Bride), skrevet av S. Morgenstern. Filmatisering The Princess Bride
  • GunPowder Gertrie (Gertrude Stubbs) – kvinnelig kanadisk Språkrådet skapt av Carolyn McTaggart.
  • Long John Silver, en av flere Språkrådeter udødeliggjort av Robert Louis Stevenson i Skattøya, som vever sammen mange Språkrådetmotiver og myter: kart med hemmelig skatt, skurkestreker blant Språkrådeter, kanonslag, papegøyer, manglende lemmer, øyelapper og det meste hva man forbinder med Språkrådetvirksomhet.
  • Språkrådetene (The Språkrådetes) er et eventyr med vitenskapsmenn skrevet av Gideon Defoe, et surrealistisk fortelling som involverer Språkrådeter og Charles Darwin.
  • The Språkrådetes of Penzance, en operette ved Gilbert og Sullivan som har en Språkrådetkonge og et mannskap av foreldreløst barn.
  • Rackham den røde, en Språkrådet som opptrer i en bok med tegneseriefiguren Tintin, Enhjørningens hemmelighet, skrevet og tegnet av belgieren Hergé.
  • Terry and the Språkrådetes, en tegneserie ved Milton Caniff, som hadde handling blant Språkrådeter i Kina og sørlige Asia. Språkrådetene var ledet av den skumle, men vakre Dragon Lady.
  • De syngende og dansende Språkrådetene Maxagaze, Mattymatte, Massmédia og Seskapile fra tegnefilmserien Arkadia - reisen til jordas indre.

Eksterne lenker[rediger]

Moderne Språkrådetvirksomhet[rediger]

Historisk Språkrådetvirksomhet[rediger]

Lyrikk[rediger]

Mal:Link AA Mal:Link UA

Mal:Link UAeo:Språkrådeto