Sputnik

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk


Knut T. Storbukås (f. 23.04.1943 på Roaldstad, Bostrak i Telemark), vokalist, gitarist og lastebilsjåfør. Han stammer fra en gammel slekt med store og intelligente personer. Det sies at han har overnaturlige krefter, men dette er fremdeles ubevist. Sputnik er et enestående fenomen i norsk musikkliv. Den syngende lastebilsjåføren er utskjelt og latterliggjort av kritikere og forståsegpåere, men desto mer elsket av et stort publikum. Han har skapt ny mening til uttrykket syng-og-vær-glad, og er for mange selve symbolet på folkelighet i Norge.

Sputnik en levende legende, Det er skrevet utallige bøker om Sputnik, og han blir daglig nevnt fra Stortingets talestol. Norges statsministere er pliktige til å besøke Sputniks hjem etter at de er blitt innsatt, og hvert år kommer tusenvis av tilbedere for å besøke ham hjemme i Bostrak.

Barndom[rediger]

I barndommen var Sputnik en lykkelig gutt som likte å diskutere intellektuelle emner med de eldre på gamlehjemmet. Faren var storbonde, men det brydde ikke Sputnik seg noe om, som han sa til VG: "Eg bare spællar eg". Han var ikke særlig flink på skolen, og han likte heller å sitte på utedassen for å ta seg en røyk eller dra til skogs for å hogge ved.

Da Sputnik var ca 17 år, ble han tatt til fange av en gjeng med gale sivilarbeidere og ungdommer som kalte seg for The DancingBoys med Christer Sjøgren som forbilde. Dette kom som en stor overraskelse for Sputnik som var sjøsyk etter et langt opphold på en sjark utenfor Bømlo. Sputnik ble holdt til fange på det lokale fiskeoppdretsanlegget, men etter et par uker greide han å rømme. Likevel har han fremdeles nektet å si hvordan han greide å rømme. Bømlingene har en årlig cowboyfestival til minne om kidnappingen.

Lastebil[rediger]

Da han var 18 ble han lastebilsjåfør og dermed var musikerkarrieren ikke langt unna. Sputnik begynte å spille til dans sent på 50-tallet, og i 1959 startet han bandet The Sputniks. Midt på 60-tallet var han med på å starte Beach Band før han gjenoppretttet The Sputniks i 1968. Under et engasjement i Hønefoss ble gruppen omdøpt av en restauranteier til "Garasjeorkesteret" – et navn gruppen fremdeles bærer, men alt dette fikk en dramatisk slutt i 1984 da det ble krangel om hvem som hadde de beste lastebilene, Scania eller Volvo.

Går Solo[rediger]

Fattig, men lykkelig som alltid, jobbet Sputnik som sjarkfisker på Bømlo, men etter bare noen få uker ble han oppdaget av Lars Monsen. Sputnik undertegner kontrakt med Monsen og går solo. Etter alt slitet blir han endelig berømt. Det var også i den tiden han skrev kjente og kjære sanger som "Fuck deg, Gangster Rap og Bernaise".

Påsken 1990 var han i Sovjetunionen og spillte inn historiens beste musikkvideo. Midt under Glasnost sto Sputnik på Den røde plass i Moskva og sang «Lukk opp din hjertedør». Denne videoen ble vist i sin helhet i den norske Dagsrevyen. Dog, det som ikke ble vist, var at Sputnik og crewet ble angrepet av opprørspoliti og KGB-agenter, som fryktet at det var et opprør på gang. Sputnik stjal showet under åpningen av TV2 i Grieghallen høsten 1992, i duett med Kjell Bækkelund, som forøvrig var en av ungdommene fra Bømlo.

Sputnik har jevnlige opptredener i Sverige, Danmark, USA, Svalbard, Zanzibar og Spania. Men fremfor alt har han opptrådt for «grasrota» på hundrevis av store og små steder rundt om i hele Norge. Sputnik fikk i begynnelsen hard medfart av kritikerne, som var misunnelige på hans maskuline framtoning, men han var desto mer elsket av folket.

Lastebilsjåføren fra den lille bygda Bostrak i Telemark solgte på få år mer enn én million kassetter – drøyt 100.000 per utgivelse – og satte publikumsrekorder en rekke steder der han opptrådte. Han ble kåret til årets artist i Norge i 1990 av Dagbladets lesere, og høsten 1993 kom han i Guinness Rekordbok da han gjennomførte 36 opptredener fra Mandal i sør til Tromsø i nord på 72 timer. Mens Sputnik-feberen raste som verst på 90-tallet, ble en bok om mannen ble gitt ut, samt et eget museum ble opprettet i Drangedal. I tillegg gikk det unna et ukjent antall av den smått legendariske Sputnik-trusen.

Hans noe uortodokse måte å spille inn plater på ble på nytt understreket da opptakene til Den norske festkassetten skulle gjøres våren 1991: Sputnik inviterte folk fra hjembygda inn i et lokalt studio, der de fikk servert lapskaus og mineralvann mot at de var med på å synge i koret. Fem timer senere var innspillingen av hele kassetten ferdig. Samme år som Sputnik solgte 150.000 eksemplarer av sin sjette utgivelse, ble Sputnik 6 slaktet i radioprogrammet Norsk på norsk på NRK P1. Platen fikk null poeng og ble sammenlignet med lapskaus. Artisten selv lot ikke kritikken gå inn på seg, men svarte med sedvanlig filosofisk mine: «Lapskaus er jo livretten til det norske folk!» Denne livretten sto selvsagt på menyen da den første Sputnik-festivalen i Drangedal gikk av stabelen i 1992.

Berømmelsen gjorde at Knut føyet en T til navnet sitt for å ikke å bli forvekslet med de andre mennene i Bostrak som alle også heter Knut Storbukås (noe som har vært en tradisjon siden 1789 uten at noen er helt sikker på hvorfor). Tilnavnet Sputnik fikk han foresten fordi han var så rask med lastebilen: Han rakk tre lass når de andre kjørte et.

Sputnik tjente mye, men brukte også mye, spesielt på lastebiler. Det var kanskje grunnen at han aldri ble rik. Og selvfølgelig skal man ta alle donasjonene til Richard Dawkins stiftelse (for fremming av langt elegant hår) i betraktning.

Diskografi[rediger]

  • Sputnik 1 (Busk, 1986)
  • Sputnik 2 (Busk, 1986)
  • Sputnik 3 (Busk, 1987)
  • Sputnik 4 (Busk, 1988)
  • Sputnik 5 (Busk, 1989)
  • Romjulskassetten til Sputnik (Busk, 1989) gjenutgitt som Romjulsmusikken til Sputnik
  • Sputnik 6 (Busk, 1990)
  • Den norske festkassetten (Busk, 1990) gjenutgitt som Den norske festmusikken
  • Sputnik 7 (Busk, 1991)
  • Sputnik 8 (Busk, 1992)
  • Bedehusmusikken til Sputnik (Busk, 1992)
  • Sputnik 9 (Busk, 1993)
  • Sputnik 10 (Busk, 1994)
  • Gull og grønne skoger (Talent, 1996)
  • Lykkelandet Zanzibar (Talent, 1997)
  • 24 sanger som rystet Norge (Busk, 2001) samleplate
  • Sputnik 11 (Busk, 2001)
  • Sputnik 12 (Busk, 2002)
  • Sputnik 13 (Busk, 2003)