Stålsau

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Det ålreite dyret Stålsau

Sauer er som kjent ålreite dyr. Slik er det også med Stålsauen. Den er en sauerase som først og fremst blir alet opp i New Zealand. Den er et typisk flokkdyr, og flokken blir ledet av en stålbukk, også kalt rambukk på grunn av den sterke ramme lukta. Stålsøyene får oftest ett-to stållam hver vår. Mange store sauefarmer holder Stålsau på grunn av ulla. Denne sauerasen har kortere ører, lengre bein og stivere ull enn de vanlige sauene. I regnvær må Stålsauen oppholde seg innendørs fordi den ellers vil ruste.

Klippemaskin for stålsau

To ganger i året kan Stålsauen klippes. Hver sau produserer omtrent 8kg stålull per år. Det meste av stålulla eksporteres for god pris. Klippingen blir utført av proffesjonelle, omreisende saueklippere. De bruker ca 48 sekunder på hver sau. Da kreves det at klippeutstyret er i orden. Hvis Stålsauen ikke blir klippet regelmessig, så blir den for tung slik at den ikke lenger klarer å bevege seg. Da finner den verken mat eller vann, og den går en rask og smertefull død i møte.


Bruksområder[rediger]

Kjent gul eske

Stålull har mange bruksområder. Alle kjenner vel den gule esken som brukes til å fjerne utgammelt søl på kjøkkenet med. Dette er førsteklasses ull fra stållam. Mange billakkeringsverksteder pusser bilene med stålull før lakkering. Dette er oftest ull fra sauer som ikke har vært tilstrekkelig skjermet for regn, slik at de har fått en lett rusten farge. Det meste av stålulla blir eksportert til Tyskland og Japan. Der er det store strikkemaskiner som strikker biler av ulla fra to-tre år gamle sauer.

Omntrent forrige året var det et uhell i et atomkraftverk i New Zealand. Dette førte blant annet til at Stålsauens beitemarker ble radioaktive. Ingen katastrofal følge fordi Stålsauen blir slaktet før den rekker å få plager av strålingen og nesten ingen spiser Stålsaukjøtt, men de radioaktive sauene fikk et nytt bruksområde. De var blitt selvlysende, og ble solgt som lamper til utviklingsland og andre steder uten elektrisitet.

Radioaktiv, selvlysende Stålsau

Etterbruk[rediger]

Når sauen er ca 5 år gammel, kan den ikke lenger produsere feilfri ull, og den blir derfor slaktet. Kjøttet blir stort sett spist opp av sauebøndene fordi dette har en sterk metallsmak, noe som de fleste mennesker ikke liker. Huden av Stålsauen er svært solid. Den blir brukt som veidekke i stedet for asfalt over hele New Zealand. Dette er svært miljøvennlig.