Strekmenn

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk

Strekmenn[rediger]

En gjeng strekmenn i sitt naturlige miljø.

«Jeg får aldri til de forbannede hendene.»

~ Leonardo da Vinci om Strekmenn


«Vi er ikke strekmenn.»

~ Det norske hopplandslaget om Strekmenn


«Strekmenn er alt for uavhengig.»

~ La Linea om Strekmenn


"Da jeg var ung var jeg selv en strekmann, så ble jeg voksen og lærte meg å tegne med ord."

~Jonas Lie om Strekmenn


Tegning av strekmenn er en høy kunstform som kunstnere helt fra tidenes morgen har prøvd å mestre. En hvilken som helst idiot med: God sans for form og farge, maleutstyr, stødig hånd, for mye tid, kosedyrgribb, skjegg, bart, knekkebrød, tomater, vaskebur, mat, sprit og tålmodighet kan gjenskape på lerretet mennesker og ting slik de arter seg i den virkelige verden. Utfordringen ligger i "å beholde essensen i virkeligheten uten å gjenskape den, fortelle alt som virkeligheten forteller uten å sitere ordrett, formidle det virkeligheten prøver å formidle uten å formidle det virkeligheten er." Ingen har peiling på hvem som er opphavsvesen til dette manifestet, men det har hersket generell konsensus blant kunstnere, siden verden begynte å eksistere, (ikke 6000 år siden) om at tegninger av strekmenn må være det eneste som kan tilfredstille disse kravene.

Strekmenn gjennom historien[rediger]

Leonardo da Vinci hadde problemer med hendene.


Noen tror at huleboerene var de første som tegnet strekmenn i hulene sine med rød blyant. Det er sant. Etter disse huleboende mesterkunstnerene flyttet til byene, mistet de strekmannegenskapene sine og den overlegne kunstformen ble glemt.

De greske filosofene forsøkte å gjenskape den eldgamle kunstformen med varierende hell. Platon lagde sin idélæren, hvor alle ting i sanseverden finnes som ideale strekversjoner av seg selv på et høyere plan. Slik mente han at det ikke var mulig å lage strekmannkunst da dette var forbeholdt idéverden. Arkimedes sin tilbakestående lillebror fikk lage strekmannkunst i sanden mot at soldatene fikk tråkke i tegningene.

Leonardo da Vinci viet livet sitt til perfeksjonering av malekunsten, og var en av de få renessansemalerne som nesten greide å transendere sine maleferdigheter til strekmann nivå. Etter et langt liv med å prøve å få til hendene riktig på Mona Lisa gav han opp og distribuerte det første utkastet istedetfor. Dette førte til at nok en epoke av verdenshistorien ble dominert av en lavtstående kunstform hvor målet var å plagiere virkeligheten.


Kunsten blir gjenoppdaget[rediger]

Foto av Sjånki som viser strekdyr teknikkene sine til forskerne

I 1879 ble det oppdaget hulemalerier av strekdyr i Spaniens land og forskere klarte, etter mange års intensiv forskning, å rekonstruere en modell av hjernen til urkunstneren som hadde skapt mesterverket. Etter at hjernen ble transplantert inn i en menneskekropp, ble det klart at hun var en huleboersjaman ved navn Sjånki. Hun kunne lære forskerne den spesielle teknikken som ble brukt til å tegne dyrene i hulen. Senere ble denne teknikken videreutviklet til å tegne strekmenn med. Forskerne som var involvert, Krantz Slovovitze fra Ungarn, Stipler Grungemanfra U.S.A, Ekki Renki fra Finland og Afro-Latviske Lleivo Sjeko fikk Nobelspris i alt. Pengene brukte de på det, som til da, var verdens største vaskebur. Der bodde de resten av livet som et multikulturelt forskningsfelleskap som forsøkte å utvikle magnetiske plastikk-katter. Sjånki fikk tilbud om å flytte inn sammen med de, men takket nei og flyttet til U.S.A for å forfølge sine tre største drømmer.