Symfoni

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Symfoni2.jpg
Symfoni er musikkens svar på hjemmebrent. Kjennetegn på dette er at den er som oftest hjemmelaget og består av sats. Tidligere holdt det med tre satser, men med tiden ble det vanligere med fire. Noen eksempler finnes også på symfonier med 5 satser.
Symfoni.jpg

Historikk[rediger]

Etter en god start i siste halvdel av 1700-tallet tok det litt av. Så lenge symfonien var kort og fyndig, gjerne tre minutter var den ofte populær på nærradiostasjoner, i heiser og på kjøpesentre. Mozart skrev flere symfonier for kjøpesenter i sin ungdom. Utover 1800-tallet fikk bl.a. Beethoven det for seg at det var om å gjøre symfoniene så lange som mulig. I tillegg var det flere komponister som forsøkte å skrive så brede symfonier som mulig. Dette resulterte i at symfoniene ble så lange og så brede at de ikke lenger fikk plass i et vanlig konserthus.

Mahler skrev f.eks. en symfoni som var så stor at den måtte fremføres på den argentinske pampas. Dette var også første gang bulldozere ble benyttet i en symfoni. Beethovens ellevte symfoni ble startet i 1830, og er ikke ferdig enda. Dette regnes foreløpig som den lengste symfonien i verden.

Lengden og bredden gjorde etterhvert at musikken bare kunne spilles på langbølgeradio, da kortbølgeradio ble for trangt. Da langbølgeradio gikk av moten rundt 1929 forsvant derfor symfoniene inn i glemselen. Symfonien ble gjenoppdaget da Voyager-satelitten tok inn langbølger i 1977. Etter dette har igjen symfonien blitt svært populær, og har bidratt til å senke arbeidsledigheten blandt yrkesmusikere dramatisk.


Kjente symfonier:[rediger]

  • Skjebnesymfonien av Beethoven - tom etter fjerde sats
  • Jupitersymfonien av Mozart- far out man!!
  • Den ufullendte Schubert- to satser holdt...
  • Paukeslagssymfonien av Joseph Haydn- PANG!

Fremtiden[rediger]

Det er sjeldent symfonier havner på hitlister i dag. Tidligere kunne de kanskje har gjort det, men da var ikke hitlistene funnet opp. Det eneste som eksisterte i tidligere tider var den såkallte VG-lista. Men den var så inni granskogen useriøs, at den er blitt forbigått i stillhet i kulturelle sammenheng. Dette kan være noe av grunnen til at symfonier skjeldent forbindes med subkulturer, ungdomsopprør og store stadionevents.

Man regner likevel at symfonien er kommet for å bli, og det er observert publikum på flere fremførelser de senere år, både i Norge og utlandet. Det siste som nå er litt inne i tiden, er at en har benyttet klimafrikjøp som en form for avlatspenger og brukt dette i markedsføringen av symfoniframføringer. Om dette vil øke tilstrømmingen til konsertlokalene, gjenstår å se.