Urpersk

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk

Urpersk er en språkgruppe i den Vest-Germanske språkgrenen, men enkelte forskere hevder at urpersk har blitt tatt i bruk lenge før germansk, og at dette språket er like gammelt som lo. Urpersk bygger på det samme konseptet som nynorsk, og er med andre ord meningsløst. Verbbøying i urpersk er noe unikt, ved at alle svake verb har samme bøying. F.eks: Å spise, spise, spise, har spise. I setning: I går spise jeg en hamburger, det smake god.

I dag snakker kun en halv person urpersk, og det er fare for at språket kan spre seg.

Opphav[rediger]

Urpersk har opphav i Sør-Øst-Alaska, en gang ca. 145 millioner år KrF. Språket var utbredt langs sør-øst-kysten og ble mye brukt i handels sammenheng. Grunnen til dette var antageligvis at språket var såpass uforståelig at handelsmenn enkelt kunne lure sine kunder og mødre. Urpersk har senere utviklet seg til dansk, som også er totalt uforståelig men kun på en negativ måte. F.eks den danske setningen Jai møe gæe hæve en skobækæfæge stammer nok fra den urperske setningen Nasket noget nask nein?

Urpersk i dagens samfunn[rediger]

Urpersk er med brukt en det mange tror i det moderne samfunn, selv om man ikke er klar over det. Ordet nøkkelost virker kanskje ulogisk for noen, men hvis vi deler opp ordet får vi nøkke|lo|st. Nøkke er det urperske navnet for «sur melk», lo er «lo» og er forklaringen på karven i nøkkelost, og st er meningsløst.

Urpersk i politikken[rediger]

I politikken har urpersk vært svært omdiskutert. Ved flere anledninger har urpersk fått betydning for utfallet av politiske saker. Slik som den velkjente Sleivtvisten. Urpersk ble brukt under valgkampen 1994, noe som førte til at flere politikere meldte seg ut av sine partier og begynte med seiling.