Vaffeltørker

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Vaffeltørker.JPG


Giovanni Boccaccios mesterverk Decameronen er skrevet av en som levde under svartedauden, og rammefortellingen handler om en gruppe mennesker som flykter fra pesten. Torill Thorstad Hauger har skrevet boka Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 (utgitt 1980). Romanen bygger på sagnet om Jostedalsrypa og skildrer unge menneskers møte med pesten. Alfred Hauges Utstein kloster-trilogi er fra denne perioden og kulminerer med at «broder Mortem» avlegger klosteret en visitt.


Giovanni Boccaccios mesterverk Decameronen er skrevet av en som levde under svartedauden, og rammefortellingen handler om en gruppe mennesker som flykter fra pesten. Torill Thorstad Hauger har skrevet boka Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 (utgitt 1980). Romanen bygger på sagnet om Jostedalsrypa og skildrer unge menneskers møte med pesten. Alfred Hauges Utstein kloster-trilogi er fra denne perioden og kulminerer med at «broder Mortem» avlegger klosteret en visitt.


Giovanni Boccaccios mesterverk Decameronen er skrevet av en som levde under svartedauden, og rammefortellingen handler om en gruppe mennesker som flykter fra pesten. Torill Thorstad Hauger har skrevet boka Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 (utgitt 1980). Romanen bygger på sagnet om Jostedalsrypa og skildrer unge menneskers møte med pesten. Alfred Hauges Utstein kloster-trilogi er fra denne perioden og kulminerer med at «broder Mortem» avlegger klosteret en visitt.


Giovanni Boccaccios mesterverk Decameronen er skrevet av en som levde under svartedauden, og rammefortellingen handler om en gruppe mennesker som flykter fra pesten. Torill Thorstad Hauger har skrevet boka Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 (utgitt 1980). Romanen bygger på sagnet om Jostedalsrypa og skildrer unge menneskers møte med pesten. Alfred Hauges Utstein kloster-trilogi er fra denne perioden og kulminerer med at «broder Mortem» avlegger klosteret en visitt.


Giovanni Boccaccios mesterverk Decameronen er skrevet av en som levde under svartedauden, og rammefortellingen handler om en gruppe mennesker som flykter fra pesten. Torill Thorstad Hauger har skrevet boka Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 (utgitt 1980). Romanen bygger på sagnet om Jostedalsrypa og skildrer unge menneskers møte med pesten. Alfred Hauges Utstein kloster-trilogi er fra denne perioden og kulminerer med at «broder Mortem» avlegger klosteret en visitt.


Giovanni Boccaccios mesterverk Decameronen er skrevet av en som levde under svartedauden, og rammefortellingen handler om en gruppe mennesker som flykter fra pesten. Torill Thorstad Hauger har skrevet boka Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 (utgitt 1980). Romanen bygger på sagnet om Jostedalsrypa og skildrer unge menneskers møte med pesten. Alfred Hauges Utstein kloster-trilogi er fra denne perioden og kulminerer med at «broder Mortem» avlegger klosteret en visitt.


Giovanni Boccaccios mesterverk Decameronen er skrevet av en som levde under svartedauden, og rammefortellingen handler om en gruppe mennesker som flykter fra pesten. Torill Thorstad Hauger har skrevet boka Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 (utgitt 1980). Romanen bygger på sagnet om Jostedalsrypa og skildrer unge menneskers møte med pesten. Alfred Hauges Utstein kloster-trilogi er fra denne perioden og kulminerer med at «broder Mortem» avlegger klosteret en visitt.


Giovanni Boccaccios mesterverk Decameronen er skrevet av en som levde under svartedauden, og rammefortellingen handler om en gruppe mennesker som flykter fra pesten. Torill Thorstad Hauger har skrevet boka Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 (utgitt 1980). Romanen bygger på sagnet om Jostedalsrypa og skildrer unge menneskers møte med pesten. Alfred Hauges Utstein kloster-trilogi er fra denne perioden og kulminerer med at «broder Mortem» avlegger klosteret en visitt.

Vaffeltørkeren er en revolusjonerende oppfinnelse som forandret verden. I mange dekader gikk alle vaffelspisere rundt og ergret seg over at vaflene deres var våte eller klissete. At vaffelene var våte eller klissete kan skyldes uflaks (f.eks. å miste vaffelen sin i en bøtte med vann eller at det plutselig starter å regne) eller ren sabotasje (f.eks. at noen andre dyppet vaffelen oppi en bøtte med vann) eller bare lav intelligens (f.eks. å ta på for mye smør).

Spesifikasjoner[rediger]

Vaffeltørkeren er patentert og den produseres i titusens antall om dagen, og blir solgt i nøye utvalgte butikkjeder verden over. Vaffeltørkeren bruker viftetypen "Basma Tuff Tuff 1337" til å tørke vaflene, som ser ut til å gi gode resultater. Fiskekrokene er av typen "Nordlige Soldater på vei til 9" som også funker bra.

Oppfinnerne[rediger]

Det går jungelord om at vaffeltørkeren er oppfunnet av de onde geniene Snikende Røyskatt og Usynlig Krabbe, dette mysteriet er forblitt ubesvart. Om vaffeltørkeren lever eller ikke, er ett annet mysterium. Mange mennesker forteller at de har hørt vaffeltørkeren mumle på urgamle sjamanistiske ritualer for å tilkalle murmelkongen, Satan. Det er ingen som vet sikkert.

Bruk og sted[rediger]

Ethvert gamlehjem, sykehjem, bofellesskap og tilsvarende har et spesielt rom for vaffeltørking. Der sitter det minst 4 hvitkledde unge, søte damer og tørker vafler. Hele døgnet. Dette er beklageligvis medvirkende til den bemanningskrisen det til enhver tid påstås å være innen eldreomsorgen. I tidligere tider ble dette tørkestedet kalt "Blautkakrommet". Etter oppfinnelsen med vaffeltørking kom, har en kunnet foreta en kostholdsmessig forbedring og skifte fra "Blautkak" til vaffel. Et slankere personale, var den første synlige forbedring. Sykefraværet gikk dramatisk ned. Alle fikk det bedre, sett bort fra beboerne som var glade i en "Blautkakbit" en gang i blant.

Faremomenter[rediger]

Tidsbryteren på vifta må jevnlig sjekkes. Selv i denne teknologiske hverdagen vi har i samfunnet vårt, kan ting slå feil. Også her. Hvis vifta ikke stopper etter innstilt gangtid på tidsuret, kan vaflene bli overtørket, stein harde og medføre brekkasje på tenner hvis de puttes uforvarende inn i munnen. Enhver som kjenner noe til gamlehjem, sykehjem og bofellesskap vet hvordan det er med tannhelsen til beboerne. Mest gebiss. Dårlig redskap ved spising av overtørkede vafler.

Kostnader[rediger]

Innkjøpsprisen på viften er overkommelig for almuen.

Det som imidlertid gjør hele greia lite miljøvennlig, er, ja en skal jo være miljøvennlig i disse tider, at den bruker noe så innihelvete mye strøm. Trefase er et "must", for å si det litt fancy, og 40 Amperes sikringer er en direkte nødvendighet. Det er i starten at viften virkelig trør til og drar alle disse Amperene. Dette forkortes til A på fagspråket. I den jevne drift bruker den så mange watt, ja nå fikk vi et nytt begrep, så mange watt at strømregningen virkelig tærer på budsjettet i den eller de kommunene som har anskaffet vaffeltørkeren. På Høyres landsmøte siste helg ble det foreslått økede overføringer til kommunene på grunn av overgangen fra "Blautkak" til vaffel. Selv om ungdomsorganisasjonen var helt uenig , fikk forslaget klart flertall. Uten at en skal la denne artikkelen dreie i noen politisk retning, vil en likevel anmode om at en ikke følger ungdomslinjen her. Vaffeltørkeren er en oppfinnelse som har bidratt i positiv retning når det gjelder folkehelsen, og den skal vi slå ring rundt ?

Utmerket artikkel

Featured.png