Vaskedame

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Vaskedame
Vaskedame fra Brandbu Videregående Skole, eller evt. en annen videregående skole. (De ser alle like ut...)
Vaskedame fra Brandbu Videregående Skole, eller evt. en annen videregående skole. (De ser alle like ut...)
Vitenskapelig(e)
navn:
Homo Sapiens Femme Cleane
Norsk(e) navn: Vaskedame
Hører til: Nyttedyr
Antall arter: 5
Habitat: Skoler, kontorbygninger o.l.
Utbredelse: Omtrent hele verden
Delgrupper:

Vaskedamer er levende vesener som i stor grad går rundt med bøtter og mopper og sturer. Man tror at disse skapningene er beslektet med både mennesker og vaskebjørner, og det er i dag en godtatt teori at de første vaskedamene må ha kommet som et resultat av uvettig omgang med vaskebjørner fra menneskers side. I tidligere tider trodde man også at vaskedamer var beslektet med bøtter, men etter at man fant ut at bøttene ikke var levende organismer, falt man i større grad bort fra den teorien.

Historie[rediger]

De første vaskedamene er offisielt datert tilbake til 1500-tallet. Man kan i flere loggbøker fra italienske universiteter på den tiden, som Universitetet i Firenze og Sicilia Offentlige Universitet, oppdage oversikter over vaskedamer ved universitetene. Størst gruppe er notert fra forskjellige romerske universiteter, der man ofte kunne finne opptil 30-40 individer på en gang! Renessansekunsteren og -tenkeren Leonardo da Vinci besøkte i 1468 Universitetet i Firenze (han skulle begynne som elev der til høsten) da han første gang oppdaget en vaskedame. Dette blir av mange omtalt som den første loggføringen av vaskedamer, da da Vinci skrev følgende i dagboka si:

Jeg gikk bortover gangen med rektoren ved skolen, Giuliano Battista, da jeg oppdaget et merkelig vesen borti en krok.
Vesenet var ikke særlig høyt og det så ærlig talt litt lubbent ut. Det hadde blodskutte øyne og så direkte skrekkelig
ut! Ved siden av seg hadde denne merkelige skapningen en bøtte og en mopp, som den plutselig tok opp og gnagde litt på.
Rektor så ikke ut til å legge merke til den, og jeg skyndet meg bare videre etter ham.

(Oversatt av Torstein Bugge Høverstad i 1875.)

Skeptikere har imidlertid satt tvil om dette i det hele tatt var en vaskedame, eller bare en mutert vaskebjørn.

I løpet av de neste århundrene spredte vaskedamene seg vestover, til resten av Europa. I 1718 ble den første engelske vaskedamen oppdaget på University of Cambridge. Vaskedamene ble fort en del av hverdagen for studenter og lærere ved de europeiske universitetene.

Maleri av vaskedame, ca. 1890.

Ettersom vaskedamene ble en naturlig del av folks hverdag, forsvant de på en måte i mengden, fram til forskeren Ian Craig i 1821 skrev avhandlingen "The Cleaning Lady and other Animals to find at University of Cambridge". Craig hadde i fire år studert vaskedamer ved Cambridge-universitetet og ga nå ut en 300 sider lang bok om disse. Boka ble svært populær blant biologer og førte til ytterligere forskning på vaskedamer og deres vaner. Man bruker å omtale denne utgivelsen som "gjenoppdagelsen av vaskedamene".

I dag kan man finne vaskedamer ved alle offentlige institusjoner over hele verden. Enkelte steder blir også vaskedamer alt opp i fangenskap, særlig i Kina og Nord-Korea.

Vaskedamer i Norge[rediger]

De første vaskedamene i Norge dukket ikke opp før rundt 1813. Norge hadde som kjent ikke eget universitet mens vi var i union med Danmark, men da Norges første universitet ble opprettet sendte danskene en skipslast med vaskedamer som skulle settes ut på det nyopprettede universitetet.

Da Norge gikk ut av unionen med Sverige i 1905, ble mer enn 200 vaskedamer i Norge bokstavelig talt slaktet! Grunnen var at vaskedamer var besudlede vesener med svensk tilknytning. Det skulle heller innføres nye vaskedamer for å opprettholde balansen i økosystemet. Disse skulle komme fra Benelux-landene og fra Storbritannia. Beklageligvis ble alle skipene med vaskedamer om bord senket av den svenske marinen, som en slags hevn over nordmennene. I 1911 vedtok Stortinget at 300 vaskedamer skulle innføres fra Sverige, for en halv million kroner. Svenskene gned seg i hendene og smilte lumskt - deres plan hadde lyktes!

I 1979 skjedde den største vaskedamekatastrofen i etterkrigstiden - 150 vaskedamer brant inne da Universitetet i Oslo tok fyr og hele østfløyen brant ned til grunnen. Statsminister Odvar Nordli erklærte både unntakstilstand og landesorg og Arbeiderpartiet vant også det neste valget, med løfter om en bedre hverdag for den truete vaskedamebestanden. (Opposisjonen hevdet den gang at Ap løy, og at den norske vaskedamebestanden slett ikke var truet. Flere anerkjente biologer kan bekrefte opposisjonens mistanker.)

I dag har både SSB og Artsdatabanken en oversikt over antall vaskedamer i Norge. Per 22. mai 2010 er denne bestanden på 12.000 individer. Arbeiderpartiet tar naturlig nok æren for at arten er strøket fra den nasjonale rødlisten.

Reproduksjon[rediger]

Helt siden den seriøse forskningen på vaskedamer begynte i 1820-årene, har man forsket på hvordan arten reproduserer seg. Selv om en endelig løsning enda ikke foreligger - arten har et veldig mystisk paringsrituale som man ikke har greid å kartlegge - noterte den engelske biologen Graham Spellman sin teori i 1971. Denne teorien er i dag anerkjent av de fleste forskere og blir brukt som pensum i biologistudier i norsk videregående skole. Spellmans teori innebærer en stor rolle for bøtten. Vaskedamene blir nemlig ofte funnet sammen med bøtter, men man har aldri helt greid å fortså hva disse bøttene er godt for. Spellman mente at vaskedamenes paringsrituale lignet på fiskenes - det kvinnelige individet la sine egg i bøtta, før det mannlige individet kom og befruktet eggene. Ifølge Spellmans teori ville vaskedamen komme tilbake til bøtta etter at vaskedamemannen hadde forsvunnet. Hun ville siden vokte eggene til de klekket. Vaskedamebarna ville deretter springe ut i friluft og lete etter faren sin.

Det er verdt å enda en gang påpeke at dette kun er en teori, framsatt av én enkelt biolog. Minst 300 andre teorier foreligger, men dette er altså den mest brukte.

Vaskedamer som nyttedyr[rediger]

Vaskedamer blir ofte omtalt som nyttedyr, og det var tross alt den største årsaken til den massive importen i 1911. Grunnen til at de omtales som nyttedyr, er at hovednæringen deres er hybelkaniner. Hybelkaniner er gnagere som ses på som skadedyr og det er derfor en fordel at vaskedamene tar seg av disse. Man ser gjerne at tre-fire vaskedamer kan holde en vanlig barneskole hybelkaninfri i flere år.

Jakt på vaskedamer[rediger]

Det finnes to typer vaskedamejakt - det er dødelig og ikke-dødelig jakt. Den sistnevnte typen henger sammen med nyttedyrfunksjonen: I enkelte tilfeller må man fange ville vaskedamer for å kunne temme dem og innføre dem som hybelkaninfjernere. Dette foregår ved å sette ut en vaskdamefelle, som i all enkelhet er en gigantisk musefelle kamuflert som en bøtte.

Den dødelige jakten er jakt som drives av sportsjegere, som Jens Stoltenberg. Disse leter ofte etter sjeldnere dyr som de kan hogge huet av og henge på veggen. Til denne typen jakt blir det ofte brukt vanlige jaktgevær, eller stein og slynge. I Norge er dødelig jakt på vaskedamer forbudt ved lov, etter at antall ville individer de siste tjue årene har sunket dramatisk.

Andre lignende dyr som er verdt en titt / Se også[rediger]


Hva spiser vaskedamer?[rediger]

vaskedamene er kjent for sine lange mat pauser. de sitter ofte i 60 minutter og spiser på en død rotte. det er viktig for dem og spise hele rotten uten å bli syk. derfor tar det lang tid