Forskjell mellom versjoner av «Ivar Aasen»

Fra Ikkepedia
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 1: Linje 1:
 
[[Bilde:Aasensak.jpg|frame|''Fysstemann te månen!!!'' (Etter at Aasen forulykket i en fjellskråning i 1869 ble han rekonstruert og utstoppet. Det utsoppede liket av Aasen støvet ned på naturhistorisk museum i Bergen, inntil man i 1892 fant ut at det ikke fantes et eneste bildet av ham. Bildet ovenfor er altså tatt mens Aasen har vært steindaud i 23år!)]]
 
[[Bilde:Aasensak.jpg|frame|''Fysstemann te månen!!!'' (Etter at Aasen forulykket i en fjellskråning i 1869 ble han rekonstruert og utstoppet. Det utsoppede liket av Aasen støvet ned på naturhistorisk museum i Bergen, inntil man i 1892 fant ut at det ikke fantes et eneste bildet av ham. Bildet ovenfor er altså tatt mens Aasen har vært steindaud i 23år!)]]
  +
  +
{{Sitat|Eg spyr|[[Henrik Ibsen]]|Ivar Aasen}}
   
 
<code>''"Jeg bodde på brakke med Ivar Aasen i militæret. Den mannen hadde særdeles lite kropshår."</code>
 
<code>''"Jeg bodde på brakke med Ivar Aasen i militæret. Den mannen hadde særdeles lite kropshår."</code>

Revisjonen fra 18. aug. 2007 kl. 18:19

Fysstemann te månen!!! (Etter at Aasen forulykket i en fjellskråning i 1869 ble han rekonstruert og utstoppet. Det utsoppede liket av Aasen støvet ned på naturhistorisk museum i Bergen, inntil man i 1892 fant ut at det ikke fantes et eneste bildet av ham. Bildet ovenfor er altså tatt mens Aasen har vært steindaud i 23år!)

«Eg spyr»

- Henrik Ibsen om Ivar Aasen

"Jeg bodde på brakke med Ivar Aasen i militæret. Den mannen hadde særdeles lite kropshår."

~Jonas Lie om sommerflørten med Ivar Aasen

"Hvorfor må jeg være fjell når Ivar Aasen?"

~Galdhøpiggen om Ivar Aasen


Ivar Aasen, født 30. februar 1877, var grunnleggeren av såvel råkk som råll, råkk'n'råll, rølp, pønk, nyveiv og nynorsk folkemusikk.

Biografi og bakgrunn

Ivar Aasen/Ivar Assen ble født på Svartlamon i Trondheim midt mellom 28. februar og 1. mars 1877, og en fantasifull jordmor slo ut håret for første gang i sitt liv og skrev 30. februar på fødselsattesten. Man har i ettertid skjønt at det ikke er rart denne karen ble en ekte pønker, siden han var en outsider i både tid og rom, såvel som sosialt, musikalsk og intellektuelt.

Aasen fattet tidlig interesse for norsk folkemusikk, og i 1801 ble han med på en romodyssé hvor han møtte Gåte-Gunnhild og Gåte-Sveinung, som den gang spilte i folkemusikk-kvintetten Gåte. På den ene siden likte han det han hørte, men på den andre siden følte han at dette kanskje var litt på kanten likevel. Senere den sommeren dro han på folkemusikkfestivalen Roskilde i Danmark og oppdaget der at norsk populærfolkemusikk bare var en dårlig imitasjon av den danske folkemusikken. Der og da bestemte han seg for å ta et alvorlig oppgjør med dette og skape noe nytt.


Kort sagt for å skape fred.. han lagde et språk som vi må slite med på skolen

Reiser, metodologi og vitenskaplige oppdagelser

For å kunne finne tilbake til den ekte norske folkemusikken bestemte Aasen seg for å rusle rundt i landet og se og høre hva vanlige folk spillte. Denne turnéen ble delvis sponset av budstikken "See og Hore".

På sin reise samlet Aasen inn snutter, fraser, setninger, melodier, temaer og generelle tendenser og mange nye musikalske uttrykksformer, og utfra dette skapte han den nye folkemusikken, som han kalte "New norwegian folkemusikk". Intensjonen var at denne skulle appellere til hele Norge og inneholde elementer alle kunne like, men dette viste seg bare delvis vellykket. Da Aasen prøvde å krysse fylkesgrensen fra Nord-Trøndelag til Nord-Norge pådro han seg så kraftige frostskader at ekspedisjonen ble avsluttet umiddelbart. Dessuten var det nesten 576 mil til nærmeste bebodde sted i Nord-Norge, så det var i praksis umulig å komme seg dit levende uansett.

Foruten nevnte problemer skjedde det mye spennende på Aasens vandring rundt om i Norges land. Det mest oppsiktsvekkende var oppdagelsen av den elektriske gitaren i Hallingdalen, også kjent som "harding-gitar". Denne ble brukt av bygdefolk og bønder til å lage hardt metall, og de som lagde dette var kjent som skikkelige "hardinger". De var skikkelig, skikkelig harde, ass. En gitar er som kjent et instrument som både gir og tar, og kan brukes til mange ting. De brukte det ofte til å lage musikk, og takket være Ivar Aasen har vi nå, for å nevne noe, det som kalles "Hard folkemusikk" eller "Tung folkemusikk". Sistnevnte brukes gjerne i forbindelse med underholdningsprogrammer som "Tjukkholmen".

På bakgrunn av dette grunnla Ivar Aasen den "Nynorske folkemusikken" den 17. mai 1814, og derav Norges nasjonaldag. Feiringen av denne er riktignok noe misforstått, noe som skyldes nordmenns noe ignorante forhold til historien. På 1950-tallet oppdaget resten av verden fenomenet råkk (engelsk: rock), og som seg hør og bør utviklet avarter seg etter hvert. Mest kjent er kanskje pønk, europop og nyveiv (New Wave på kontinentalt språk). Hadde ikke Ivar fordypt seg i nye norske skriftspråk, der Knutern ville snakke ham til fornuft, så ville vi aldri fått hørt om såkalt Black Folkemusikk. Og det hadde jo vært forferdelig trist.

Kompanjonger og følgesvenner

Med seg på sin reise møtte Ivar Aasen også mange spennende mennesker som hjalp ham på sin vei: