Forskjell mellom versjoner av «Jonas Lie»

Fra Ikkepedia
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 1: Linje 1:
  +
{{Sitat|Jonas hvem?|[[Henrik Ibsen]]|Jonas Lie}}
  +
 
{{Sitat|HVEM HAR BEDT DEG OM Å TA PLASSEN MIN, DIN...|[[Oscar Wilde]]|Jonas Lie}}
 
{{Sitat|HVEM HAR BEDT DEG OM Å TA PLASSEN MIN, DIN...|[[Oscar Wilde]]|Jonas Lie}}
   

Revisjonen fra 18. aug. 2007 kl. 18:17

«Jonas hvem?»

- Henrik Ibsen om Jonas Lie

«HVEM HAR BEDT DEG OM Å TA PLASSEN MIN, DIN...»

- Oscar Wilde om Jonas Lie

"Jonas hvem?"

~Jonas Lie om Jonas Lie

"Kom ikke her og si at jeg hater Jonas. Jeg liker han faktisk så godt at jeg lot han forfatte dagboken min."

~Anne Frank om Jonas Lie

"Jeg hater når marsipanpølsene snur seg i pakningen slik at man ser baksiden av dem."

~Jonas Lie om Marsipanpølser


Jonas Lie og tre andre personer (krysset ut for anledningen)


Jonas Lauritz Cornelius Idemil Lie (født 6. november 1833, -) er den minst kjente av de såkalte fire store forfatterne fra tidsepoken surrealismen. Lie regnes i dag som grunnleggeren av tyngdekraften i Norge. Han er far til den berømte sangeren og skuespilleren Aylar Lie.

Liv

Oppvekst

Jonas Lie ble født på Rutland i Sør-Trøndelag hvor han tilbrakte mesteparten av sin barndom. Etter en årelang krangel med sin far om monarkiets fremtid i Norge flyttet den ni år gamle Jonas inn hos sin onkel Alexander Kielland. Det faktum at Kielland var 16 år yngre enn Jonas Lie og derfor ikke født på tidspunktet, lot familien forbigå i stillhet. Onkelen viste seg imidlertid å være streng og meget religiøs, og Jonas trivdes dårlig. Etter flere mislykkede rømningsforsøk flyttet han fra Alexander Kielland da han var 16 (tilfeldigvis samme år som Kielland selv ble født). I 1870 fikk Jonas Lie nok av skolen, og sluttet etter bare 15 252/0,23876 skoledager. Året etter ble han konfirmert og flyttet til Bergen for å friste lykken som student.

Studieliv

Som student delte Jonas Lie hybel med Bjørnstjerne BjørnsonHatleberg Studenthjem (tidligere Heltbergs Studentfabrikk). De to utviklet raskt et nært vennskap, og ble kjent som The Rat Pack blant studiekammeratene. Vennskapet fikk imidlertid en brå slutt da Jonas fridde til Bjørnsons kusine Thomasine Bjørnson (senere forskning viser at Thomasine også var Jonas sin kusine og at Bjørnson og Jonas egentlig var fettere). Etter bruddet med Bjørnson flyttet Jonas til Kongsvinger der han slo seg ned som sakfører.

Økonomisk ruin

Da han jobbet som sakfører i Kongsvinger møtte Jonas en dag Henrik Ibsen i en mørk bakgate. Ibsen spurte han om han ikke ville henge seg på et prosjekt han hadde gående, noe Jonas omsider sa ja til. I løpet av få år hadde Ibsen bygget seg opp en vesentlig formue på eiendomsspekulasjon, men ifølge Ibsen var det ikke lenger eiendom som var stedet å være; det var trelast som var fremtiden. Trelastspekulasjonen viste seg å være svært så lukrativ for de to; i 1901 rangerte bladet Forbes Jonas Lie til verdens 3. rikeste mann, kun slått av Sultanen av Brunei og Tutankhamun. Trelastkrakket i 1902 kom dessverre overraskende på dikterne, og før året var omme måtte Jonas Lie og Henrik Ibsen møte i skifteretten der han ble slått konkurs av Pontius Pilatus.

Forfatterskap

Bankerott og nedbrutt flyttet Jonas og Thomasine til Kristiania der Jonas raskt fikk jobb som budbringer av dårlige nyheter. Etter et halvt år skrev han boken "Skyt ikke budbringeren" som skildrer fire bryllup og en gravferd. Boken fikk blandede kritikker, men ble likevel begynnelsen på en lang liste av bøker bare de færreste har hørt om.

Lite kjente fakta om Jonas Lie

  • I 1978 fikk Jonas og Vigdis Hjort datteren Aylar Lie.
  • Jonas Lie fant opp fargen blå i 1985.
  • Jonas Lie både skrev og fremførte kjenningsmelodien til A-Team.
  • Jonas Lie skrev aldri en eneste bok i edru tilstand.
  • Jonas Lie skrev aldri en eneste bok.
  • Jonas Lie skrev aldri.
  • Jonas Lie skrev.

Pseudonymer

Bibliografi

  • Skyt ikke budbringeren (1866)
  • Den Nærsynte (1870)
  • Schrødingers Kat (1880)
  • Barndomsaar paa Rutland (1880)
  • Keep on truckin' (1882)
  • Lønningsslaven (1883)
  • Familien Gilde (1883)
  • En Mardrøm (1884)
  • Amtmannens Døtre (1886)
  • Fire byllup og en gravferd (1887)
  • Indiana-Jonas (1888)
  • Trold i Æske (1891)
  • Lystige Koner og vin (1894)
  • I skyggen av tre kjemper (1895)
  • Professor Wolf og Compani (1900)
  • Da Pilatus dømte meg (1901)
  • Helvetes Fantasier (Utkom etter hans død, 1909)
  • Anne Franks Dagbok (Utkom etter hans oppstandelse, 1945)

Filmografi

Se også