Ikeratur:Ikkepedia's ret skrivings orbdok

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk


Viktihetn av ret skriving kann ikkke åverdrives. Om du skriver bra, kåmmer ale till og ta dei mer serriøst, noe såmm for konsekvensr får hele live ditt. Du får bedrer sjansen får og få 1 go jåbb. Det får bedrer sjansen for at non av di 1000 damene svarer på de desperate sjærlihetsbreve du sente di. Dessutn hindrer de at idioter på internet jør narr av retskrivingne din istedet får og jøre narr av de elendie innhålle. Desværre har ikke Ikkepdia haft een komplet gaid åver de nårske språke.... før nå


Grammatik[rediger]

De ær såmm kjent umuli og sete sammn or til setningr uten og vite åsen de skall jøres, så hær ær gramatiken, din jøk!

Subtanstiv[rediger]

Subsativ... subtanstiv... suntabtiv... ting-or er or fårr ting, f.eks duer i jei liker og forjifte duer. Hær ær non exempler på bøjing:

Ubestemmt fårm 1tal Bestemmt fårm 1tal Ubestemmt fårm >1tal Bestemmt fårm >1tal
en politkr politikærn politikerer politikærne
ei karriære karriæra karriærer karriærene
ett hus huse huser husane

Verb[rediger]

Værb ær ora såmm beskriver ting follk jør, f.eks forjifte i jei liker og forjifte duer

Hær ær fire vanlie verbbøjinger:

Infinitiv Presens Prereritum Pærfektum partisip
og forjifte forjifter forjiftett har forjiftett
og bære bærer bærte har bært
og væie væier væide har væid
og ta tar tadde har tadd

Adjektiv[rediger]

Adjektiv ær or såm beskriver egenskapene till no eller non, f.eks feit i den kjente setningen Morra di er feit. Hovedregærn ær at di får -t i intetkjøn å -e i flertal, men se åpp får adjektiv såm endrer sæi mer. Exempler:

vanli fårm intetkjøn flertal
vanli vanlit vanlie
bra bratt brae
domm dommt domme
stygg stykt stygge
lav laft lave
bedriten bedritennt bedritenne

Promonen[rediger]

Hær ær en tabel åver nåsjke pronomen.

Pesjon/Kasus Subjeckt's fårm Åbject's fårm Eiendåm's fårm
1. pesjon 1tal jei mei min/mi/mit/mine
2. pesjon 1tal du dei din/di/dit/dine
3. pesjon 1tal han/hu/denn/de han/hu/denn/de hans/huns/dens/des/sin/si/sit/sine
1. pesjon >1tal vi åss min/mi/mit/mine
2. pesjon >1tal dere dere dere's (kreatift)
3. pesjon >1tal di di dem's

Preposisjoner[rediger]

De hær ær ikke så nøje. Bare bruk . Eksempler:

  • fårslag på andre kandidater
  • en god demonstrasjon på nynazisme

Orstillin[rediger]

Bare skriv en setnin på gammel engelsk å åverset den or får or. F.ex. thou likest not this shit - du liker ike denna driten

Teinsetting å sånnt[rediger]

Teinsetting ær no av det vanskliste i språke sidn de klassiske trikse me og skrive en hæu punktumer å kåmmar å si "spre dere" ike funker på ånkli. Dærfår ær det nødvendi me non huskereglr:

  • punktum markerer att en ny settning ska byne snart. dærfår ska du ike bruke punktum i siste setning
  • bare sett inn kåmmaer, dær du vill. det ær jo mer ellr mindre det man jør på dansk
  • bruk apostrofr flitti. exempel: de er synn att petter's fine rumpe ble så sår ett'r att han tørket sei bak me dere's dålie kjærlihet's roman
  • spar blekk ve og alti bruke små bokstavr åm du vill
  • antalet ropetein er proprosjonalt me volume till denn såmm ropr. de kan i værste fall bli nødvendi me åtte-ti stykkr åm du har svigermor på besøk
  • på same måte er antalle spørretein proporsjonalt me forvirringen till denn såmm spørr
  • sett non punktumer eller kåmmar fåran spørretein. Exempel: likr du åsså og forjifte duer...?
  • ikke glemm reglene får ordd'eling å sær skrivin. fårr detaljr, se Orddeling å sær skriving

Orlitse[rediger]

Clown chili peppers.jpg Klovnealarm! 
Listeklovnen har vært på ferde igjen!
Se flere lister...

A[rediger]

  • advokado
  • akuratt
  • amrikaner
  • apetit (NB: dette ær ett lånor fra engelsk, å skall dærfårr ha engelsk uttale)

B[rediger]

  • bakest (se åsså forrerst)
  • Bagdag
  • biblotek
  • blandt
  • Boksmålsordboka
  • og bringe - bringr - bringte - har bringt
  • brusjetta
  • og bære - bærer - bærte - har bært

C[rediger]

  • circa

D[rediger]

  • Dehli
  • dêjávü
  • dekerasjon
  • desværre
  • dillema
  • dissikere
  • dumpapp
  • dursj

E[rediger]

  • editere
  • eksludere
  • ekspresso
  • eliminere bort
  • epidimi

F[rediger]

  • fasjist, fasjisme
  • felleskap
  • Finn land
  • firfirsle
  • Fjolls til fjells
  • fløflekk
  • forrerst (se åsså bakest)
  • og fylle - fyller - fyllte - har fyllt

G[rediger]

  • gallop
  • gear (kann jo ikke fårveksle de me presesn av og gi)
  • grafitti
  • gullerot
  • gursegul
  • og gå - gikk - snubbla datt - røst se opp - sprang vier

H[rediger]

  • hvems (genetiv av hvem)
  • høffeli
  • hærli
  • ett håndkle - håndkleet - håndkleer - håndkleene

I[rediger]

  • insjiativ
  • interjuv
  • intresant

J[rediger]

  • jenn- (såmmi jennfårtelle)
  • jo jo

K[rediger]

  • og kalle - kaller - kallte - har kallt
  • kattastrofe
  • kattegori
  • kansje
  • kjeramikk
  • kornprisen
  • kvaderat

L[rediger]

  • langsering
  • legimitasjon
  • lokasjon
  • løyntnant

M[rediger]

  • matproffessor
  • milion
  • morro
  • og måtte - mår - måtte - har mått

N[rediger]

  • netåpp

O[rediger]

  • ett offer - flere offre
  • og omskjære - omskjærer - omskjærte - har omskjært
  • oprasjon
  • overforsvømmelse

P[rediger]

  • papppaperm
  • parallellellogram
  • parantes (eller parangtes)
  • plastikk kirurgi
  • pluttsli
  • proffesjonell
  • proffessor
  • pålitli

Q[rediger]

R[rediger]

S[rediger]

  • samvitihet
  • sekepippe
  • skiskiting
  • og skjære - skjærer - skjærte - har skjært
  • og skule - skall (eller ska) - sku - har... øøhh... skult?
  • og spy - spyr - spøy - har spøyet
  • og stjele - stjeler - stjelte - har stjelt
  • sykiater
  • sær moni

T[rediger]

U[rediger]

  • uhøffeli
  • universitetetet
  • untat

V[rediger]

  • vakum
  • og vile - vill - villte - har villt
  • vitenskapli
  • vær - værre - værst

W[rediger]

  • wååki tååki

X[rediger]

Y[rediger]

Z[rediger]

Æ[rediger]

Ø[rediger]

Å[rediger]

  • åsså (ærstattr både å å og)