Bruker:Hypera/Ta arsenikk

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk
Merk: Per 2. mai 2019 har forfatteren mer eller mindre gitt opp å lage noe fornuftig av dette usammenhengende utkastet (selv om enkelte ideer kan vise seg å være brukelige i andre artikler). Om du mot formodning finner noe du har lyst til å basere din egen hvorfor-ta-arsenikk-artikkel på, kan du gjerne kopiere/flytte denne siden til ditt eget brukernavnerom og omskrive så mye du vil.
Questionmark.gif Hvorfor? 
Denne artikkelen er en del av Ikkepedias Hvorfor? serie. Se flere Hvorfor'er?


Arsenikk er et spennende stoff som består av arsen og ikkepedium — derav navnet. Det er noe alle bør prøve en gang i løpet av livet.

Minst 13 grunner hvorfor[rediger]

  • Fordi det smaker litt søtt i følge Agatha Christie.
  • Fordi bakterien GFAJ-1 er god til å overleve i arsenrike omgivelser, og du vil vise at du er bedre enn en eller annen teit mikroorganisme?
  • Løgnhalsene i legemiddelindustrien sier at det er farlig. De lyver sannsynligvis for å selge en "motgift" og for å hindre at arsenikkens gunstige egenskaper blir kjent slik at de kan pushe sine egne piller i stedet.
  • Fordi det finnes naturlig i bergarter og sedimenter. Alt naturlig er som kjent bra.
  • Fordi det er eksklusivt. Har du hørt om mange som har tatt arsenikk? Har du i det hele tatt hørt om noen som har fått tak i stoffet?
  • Fordi det er drøyt i bruk. En liten dose kan tilfredsstille deg for resten av livet.
  • Fordi det er for lenge før du dør og du har lov å prøve før.
  • Fordi det ville være dødskult å dø på samme måte som Borgia-familiens fiender[1], Napoleon[2] og Madame Bovary[3]. [4]
Clown chili peppers.jpg Klovnealarm! 
Listeklovnen har vært på ferde igjen!
Se flere lister...


Fotnoter[rediger]

  1. Blås i de som mener at deres rykte som giftmordere muligens var diktet opp av fiendene
  2. I følge gamle, tilbakeviste påstander
  3. Endelig en som faktisk døde i store smerter av arsenikk ... vent, hva var poenget mitt igjen?
  4. Nei, vi prøver ikke å si at Borgiaenes fiender var Bovary og gamle Nappe.

Se også[rediger]