Didgeridoo
En didgeridoo er en lang trebasert stokk som ble oppdaget i Lofoten tidlig på 2000-tallet av Ole Paus. Men som senere ble smuglet over til Gröna Lund i Sverige for å brukes til lokkerop på det motsatte kjønn. Men da de fikk dårlig med respons ble didgeridooen brukt som slagvåpen i stedet for under 1.verdenskrig mellom Norge og Sverige. Mange forbinder didgeridooen med et blåseinstrument for å skape stemning til meditasjon og avspenning. Men egentlig beregnet for å brukes som lydhorn i biler. Kan også brukes som oppbevaringsplass for skismurning og tomme hermetikkbokser. Når en didgeridoo er oppbrukt kan den makuleres på hvilken som helst 7Eleven.
Historie[rediger]
De første utenlandske didgeridooene som er funnet kommer fra Australia. De hadde noe lignende i Vestralia også, men det viste seg å være noe helt annet. Om dette har er det laget en dokumentar, "noe helt annet".
I Australia ble didgeridooen opprinnelig fremstilt av tørket snabel fra den nå utdødde australske elefanten. Teknikken var at man blåste en halvtone i hvert nesebor og til sammen ble dette en hel tone.
Teknikk[rediger]
Didgeridoo krever uhorvelige mengder luft, og det kan lønne seg å svelge en kompressor før bruk. I utgangspunktet kan man bare spille naturtoner, men etterhvert som didgeridooen ble populær i byene kan man også spille kromatikk. Det kan da hjelpe å b(e), men for noen går det mest i kryss.
