Folkerepublikken Gjøvik

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk
                                  FR Gjøvik.JPG


Folkerepublikken Gjøvik er en utbryterstat i Nord-Europa, som siden 23. januar 2004 har gjort krav på fullt selvstyre og uavhengiget fra Kongeriket Norge.

Landets historie kjennetegnes av storstilt imperialisering, men innad har landet fremstått med et stabilt styre. De eneste store gemyttene landet har opplevd, oppsto i 2006, da innbyggerne i landet protesterte mot å innlemme Vearia i det som nå er kjent som den Gjøvik-Vearianske union.


Historie[rediger]

Gjøvik er verdens eldste nåværende sivilisasjon. Senere tids funn viser at revolusjonerende oppfinnelser som hjulet, boktrykkerkunsten og glødelampen ble oppfunnet av den Gjøvikianske sivilisasjon før de i det hele tatt var påtenkt i andre deler av verden. Hjulet antas å være oppfunnet i år 10 000 før kristus, hele 6000 år før det ble oppfunnet i Mesopotamia.

Fra år 2000 f.kr. preges Gjøvikiansk byggestil av den økende befolkningen. Det er først her man utvikler bruken av hvelvinger og rundbuer, og akveduktene ser dagens lys. Den Gjøvikianske sivilisasjon bygde også store templer, og ruinene av disse står i dag på Unescos verdensarvliste. Det antas at gresk og romersk arkitektur i høy grad er inspirert av den Gjøvikianske.

Siden rikssamlingens tid på 900-tallet, har Gjøviks folk mot sin vilje blitt holdt innlemmet i Kongeriket Norge. I 2002 ble organisasjonen "Gjøviks Uavhengighetsforkjempere" stiftet, og denne utviklet seg raskt til å bli en folkebevegelse. Kentinus Mirmelius var leder for organisasjonen. Mirmelius var på dette tidspunkt general for de Gjøvikianske armèer, noe som var merkelig, i og med at han bare var halvblodsgjøviking. Det antas at hans glødende engasjement for Gjøviks selvstendighet var årsaken til at Gjøvik kunne erklære seg selvstendig i 2004. Fram til da hadde en rekke blodige slag mellom Gjøviks utrbryterhær og Norges hær funnet sted, og den Gjøvikianske armè vant en knusende seier 23. januar 2004.

Det Gjøvikianske folk erklærte fort at staten skulle være et keiserdømme, og general Mirmelius ble kronet til Keiser Kentinus 1. av Gjøvikia. I senere tid har man omdøpt landets navn til Folkerepublikken Gjøvik, men både lovgivende, dømmende og utøvende makt ligger hos Keiseren og hans ministre. På tross av dette, omtales Gjøvikia som et demokrati, og folket omtaler keiseren som sterk og rettferdig.

Krig mot Hamar og innmarsj i Vear[rediger]

I 2005 erklærte Hamar krig mot Folkerepublikken Gjøvik. Bakgrunnen for krigserklæringen skal være en urgammel strid om hva som er rett side av Mjøsa. Da Gjøvik erklærte sin selvstendighet, så hamaringene sin anledning til å svekke Gjøviks sak. Hamars leder, Hamardinejad, uttalte at Hamar unektelig ville være å foretrekke framfor et bombet Gjøvik. Så langt har ingen krigshandlinger funnet sted på Gjøvikiansk jord, og rakettskjoldet som omgir Gjøvikia har stoppet enhver rakett fra feil side av Mjøsa.

Samme år Hamars krigserklæring kom, rykket Gjøvikianske styrker inn i Vear. Bakgrunnen var et rop om hjelp fra den Vearianske folkegruppens ledere. Vear hadde i lang tid blitt undertrykt av Kalif Moeskus av Stokke. Det antas at Keiser Kentinus erfaring med selv å ha levd i en undertrykt folkegruppe, var avgjørende for at han bestemte seg for å rykke inn i Vear og fordrive de Stokkeiske styrkene. Vear er i dag en del av det Gjøvikianske Imperium. Som et tegn av godhet, har Keiser Kentinus kronet Martinus av Vearia til Visekeiser. Det er i dag vanlig å snakke om en union mellom Gjøvikia og Vearia.

Geografi og demografi[rediger]

Majestetisk fjellandskap, store fjorder og mange innsjøer er beskrivende for landskapet man finner i Folkerepublikken Gjøvik. Nord-Europas høyeste fjell, Mount Kent (tidligere Galdhøpiggen), er lokalisert innenfor Folkerepublikkens grenser. Lake Kent (tidligere Mjøsa) er en av de største og vakreste innsjøene i Skandinavia.

Folkerepublikken Gjøvik har i dag omlag 40 000 000 innbyggere. Fødselsraten har de siste årene vært dobbelt så stor som dødsraten, og storstilt innvandring fra Grønland, Island, Seychellene og Galapagos-øyene preger utviklingen.

Kamera.jpg Stop hand.png Denne artikkelen trenger bilder Stop hand.png
Du kan hjelpe til ved å laste opp et bilde og redigere artikkelen.

Hvis ikke vil Wikipedianere tro at artikkelen er fra Wikipedia!