Forvaring

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk

Forvaring eller uendelig innesperring med tidsfrist er en straffemetode som benyttes av myndighetene over hele verden. Straffen kan kun ilegges av en domstol og fangen må sone den i et speialbygd fengsel som ofte er i eie av PST eller Skatteetaten.


Forbrytelser som automatisk medfører forvaring[rediger]

Alvorlighetsgraden på forbrytelsen bestemmer om dommeren kan dømme deg til forvaring. Den mest kjente forbrytelsen som medfører forvaring er å ødelegge værmaskinen til Gud. Videre kan en dømmes til forvaring for drap, sabotasje av myndighetene, grove ran, spionasje, gjentagelse av samme forbrytelse, brann, forsikringssvindel, svindel og skattesvindel. Alle disse forbrytelsene er regnes i dag som dødssynder.


Tidsbestemmelse[rediger]

En forvaringsstr uaaff skal etter internasjonale avtaler inneholde en tidsbestemmelse. Bakgrunnen for dette er at straffemetoden ikke skal være livsvarig i teorien. I praksis er det livstid i fengsel, men for at det skal bli en realitet må det foreligge en rettskraftig dom på at fangen skal holdes inne bak lås og slå.

Historie[rediger]

Forvaring er ikke en ny straffemetode. Metoden ble oppfunnet av amrerikanske myndigheter i 1818. Den gang var forvaring en erstatning for dødstraff, siden USA manglet nok fagfolk som kunne henrette fanger. Det ble bestemt at det heretter skulle idømmes en ny straff som skulle virke mer avskrekkende enn dødsstraff. Straffen fikk navnet uendlig innesperring og som navnet sier så ble fangen satt i en celle på 4x4 kvadratmeter og døren ble lås med 16 låser. Nøkkelen ble så kastet i brønnen og den dømte satt i denne cellen til han eller hun døde.

Dessverre ble denne formen for straff kritisert av FN og andre menneskerettighets ogranisasjoner i 1950. USA svarte da med å endre straffens navn til uendelig innesperring med tidsfrist. Tidfristen ble på denne tiden satt til mellom 150-200 års forvaring kan vi lese i et dokument om amerikansk straffeprosess fra 1955.

Forvaring kom til Europa i 1964. Første landet som innførte denne straffemetoden var Sovjetunionen, og straffe spredte seg til andre eurpeiske land som ild i tørt gress. I Norge ble straffen tatt i bruk i 1966, og den fikk navnet Alle forbryteres skrekk. Den første kjente nordmannen som fikk denne straffen var Arne Treholdt i 1970. EU påla alle medlemslandene å innføre denne straffen i 1990 siden resultater fra resten av verden viser at straffen er effektiv og den sparer samfunnet for milliarder i året og de pårørende og fornærmende etter forbrytelser slipper å møte forbryteren på svært lang tid. Straffen fikk sitt nåværende navn i 1991.

Straffenivå[rediger]

Forvaring kan i dømmes på ulike grader. Lovverket har uansett en minste straff for forvaring og denne kan ikke fravikes. Straffeutmålingene er som følgende: 10 års forvaring: Dette er den mildeste forvaring,s-straffen som finnes i verden. Den dømte får vite at forvaringens tidsperiode er 10 år. 15 års forvaring: Denne straffen idømmes svært sjelden og det er kommet forlag på å fjerne den. Dessverre så er ikke Kina og Saudi-Arabia ening i at 15 års forvaring skal fjernes, og de ønsker heller at 10 års forvaring skal bli historie. 20 års forvaring: Dette er den mest brukte av alle tidsperioder innen forvaring. Enkelte land mener at dette bør være minimum-straffen siden den er den mest brukte og den mest populære. 25 års forvaring: Drapsdømte møter ofte på denne straffen siden drap alltid har blitt straffet strengt. En drapsmann skal samfunnet ha beskyttelse mot og det er alt for ofte at det er fare for gjentagelse av forbrytelsen. 30 års forvaring: Dette er den desidert mest brukte straffen i USA ved siden av dødsstraff. Fanger som soner 30 års forvaring er enten terrorister eller ranere som har utført grove ran der menneskeliv er gått tapt 40 års forvaring: Denne straffen er brukt meget sjeldent. En fange som får denne straffen er ofte skyldig i mange ulike forbrytelser og har dessuten ofte rømt fra fengsel. 50 års forvaring: Det finnes bare en forbrytelse som automatisk fører til 50 års forvaring, og det er å ødelegge værmaskinen til Gud. Straffen er lang og ofte forekommer det at fangen dør under soning, spesielt etter 30-35 år etter at dommen falt.