Hangar

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk

«Å, du snakker om hangover?»

- Linni Meister om hangar

«Det hun sa.»

- Jens Stoltenberg, 1. mai 2008

En hangar er et sted man setter fly dersom man er redd for at de skal dette opp i verdensrommet mens man er borte fra dem. Det er jo velkjent at flyvemaskiner har en tendens til å bryte tyngdeloven, og eiere som ikke ønsker bot setter dem derfor i hangarer. Fenomenet er et særskilt fenomen, som man ikke kan beskrive med andre fenomener.


Historie[rediger]

Den første hangaren ble funnet opp i 1905 av en belgisk oppfinner. Han var en av de første privateierne av fly, og irriterte seg kraftig over bøtene han fikk for å ha brutt Newtons lover. (Bøtene den gangen besto forresten i å bli dunket i hodet med en pariserloff av Isaac Newton.) Belgieren konstruerte derfor en slags enorm bygning med et spesielt kraftfelt inni, som ville forhindre flyene i å bryte tyngdeloven. Dessverre reverserte hangaren hele flyveprosessen, så belgierens fly ble i stedet omgjort til en kraftig boremaskin.

Hangaren ble forbedret i 1912, da en britisk blomsterdekoratør hvis navn er ukjent oppfant en defragmentilatisator, som var i stand til å opprettholde antityngdekraftsfunksjonen i flygemaskinen, selv etter påvirkning av kraftfeltet i hangaren. Britene tok straks i bruk den nye hangaren i militært bruk, men valgte å holde den hemmelig for omverdenen inntil slutten på 1. verdenskrig i 1918. Dette var en av grunnene til britenes luftdominans under den første verdenskrigen.

Da Storbritannias statsminister David Lloyd George i 1918 gikk ut offentlig og presenterte den nye hangaren, ble den straks en suksess, og alle de europeiske forsvarsdepartementene skaffet seg flere av disse enestående bygningene. På grunn av dette møtte Storbritannia og de allierte mer motgang under 2. verdenskrig enn under første verdenskrig.

Dette var tegningene for den første hangaren som noensinne ble laget.

Teknikk[rediger]

Den aller første hangaren ble bygget som en veldig stor bilgarasje, med et spesielt kraftfelt inni. Kraftfeltet er kalt for et zappkraftverk, og hvordan det fungerer er en hemmelighet som blir gitt i arv fra far til sønn. Noen kjente personer som har arvet hemmeligheten om zappkraftverket er Bjørn Kjos, Chris Martin og Bill Gates. Defragmentilatisatoren som ble lagt til i seinere år, er bygget opp av en avansert datamaskin, tre fotballer, en degus, et bygdebarn (fås på resept av din nærmeste lege), samt tjueto 9 V-batterier.

Petter Stordalen måtte selvfølgelig ha seg en hangar han også, da han så prislappen. Til knappe 1.2 mrd kroner fikk han denne stilige designerhangaren.

Kraftfeltet zapper flygemaskinen, og fører til at flyet blir negativt ladet. Hangaren er også negativt ladet, noe som gjør at flyet blir presset mot bakken. Ellers er det noe uklart hva som skjer, i og med at halve mekanismen er ukjent for allmennheten.

Populærkultur[rediger]

Hangaren ble i 1982 omtalt av den britiske forfatteren Jack Doyle McHugin, i boka Bondemytologi, sa kællen (fritt oversatt av Hans T. Røndersen). Forfatteren omtaler en pilot som velger å sette sitt elskede fly inn i en hangar, selv om han lider av stor fremmedfrykt og rett og slett ikke stoler på hangaren. Hans mistanker viser seg å være rette, da hangaren sluker flyet hans, og piloten kjemper en hard kamp for å få det tilbake. Romanen ender med at piloten finner ut at hangaren var uskyldig i saken, og at flyet egentlig hadde blitt stjålet fra noen ungranske bondemytologi-tilhengere. Boken skapte furore i pilotmiljøet, og den ble snart bannlyst i DDR. Det viste seg senere at Doyle McHugin hadde skrevet boka under stor påvirkning av hasj.

Ellers har også den makeløse filmprodusenten Quentin Tarantino lagd en nokså ukjent dokumentarfilm om hangarens opprinnelse. Filmen ble aldri vist for noen andre enn nær familie og noen få representanter fra Pilotenes Landsforbund i Italia (av en eller annen uviss grunn).