Havfrue

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk
Havfrue som resultat av møtet mellom likblek fiskerkone og gummisvart spekkhoggermann. Landsøstrenes julebordfine kjolesplitt er her erstattet med en overdreven halefinne. Legg merke til de blanke bølger i håret.

Havfruen er det underskjønneste kvinnevesen som finnes i det plaskvåte og vidåpne grunnelement, det endeløse havet som løfter og senker seg i dype åndedrag rundt den ganske klode. Fra like under navlepunktet og opp er havfruen i form og fasong en vakker kvinne, motsatt vei er det fisken og dens halefinne som står henne nærmest hva gjelder utseende. Hennes lange hår fanger i seg ikke bare det våte elements egne molekyldråper, men tillike frittflytende algevekster (mange av dem totalt og fullstendig usynlige for det menneskelige øyeorgan) såvel som muslingeskall, småfisk og drivved. De mange fiskeskjell på havfruens haleparti kan også bære i seg svake avtrykk etter tusen dråpestore speilbilder av forbløffede sjøkarer, gamle gaster og dryppende drauger som har latt seg lokke av fruens fløyelsbløte fadosang i aftenskvulpet, hennes yppige torso, glinsende, kjøttfulle hofter og smellende, smekre saltvannsstjert sittende på skrå på en glitrende, gullfarget rullesten i solefallet.

Havfruer på land[rediger]

Havfrue av typen håkjerring som uforvarende eter sin redningmann, en kjærlighetssyk fisker, etter først å ha spist tomatsuppe uten briller på og siden fått lyst på mer, mye mer.

Havfruer finnes også på land, både ved den salte kyst, på den høye topp, i byens larm og skogens ro. Ofte er slike havfruers melkebløte yndigheter, lakserøde fileter og dirrende muslingknopper godt skjult under kjoletøyer og bluseblonder. Ikke sjelden opptrer landhavfruen også innhyllet i en osende eim av fiskepudding, torskerogn og andre «maritime venner», deilig duppende og freidig fresende i putrende gryter og beksvarte panner. Slike fristelser er fortsatt farlig forlokkende på forbipasserende løpegutter, kontortrette bankdirektører og rastløse omstreifere. Ikke sjelden er hun også våt i håret, gjerne med rytmisk ondulering i frekke svinger og tørre tupper mellom salte skulderblad.

Troløs karakter[rediger]

Havfruen, enten hun leker i tang og tare eller svinger seg med fiskeben og finneføtter på et fliselagt kjøkkengulv, feller aldri tårer, verken bitre eller søte; slike avsondringer er meningsløse i en verden der en tåreperle fra eller til kun blir som en dråpe i havet. De sterke følelser og bevende leber strider dessuten imot havfruens narraktige og forføreriske natur; hun er, både i våt og tørr tilstand, bedragerisk som flyktig skum på duvende bølger, evig og over i samme øyeblikk. Trofast kjærlighet og urokkelig standhaftighet er ikke hennes melodi. Hun er en havets svale med splittet stjert og splittet hjerte, alltid på vei videre, svømmende, strømmende i lange, kurveformede banebevegelser, urolig og umulig å fiske og fange og fengsle og favne, som våte dønninger gjennom gapende ribbein etter en forlengst forlist, kjærlighetsløs hval. Slik er havfruens troløse karakter.

Se også[rediger]