Jernbane

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk
Advarsel

Denne artikkelen er en faktaartikkel. Ikke forvent å brøle ut av latter.


Et normalt sporsystem utenfor en stasjon.

Jernbane er fellesbegrepet for skinner som, som kjent, tog kjører på. Jernbane har eksistert lenge og har vært viktig for historien. Det er idag veldig mye jernbane overalt på jorden, siden det er såpass mye tog som det er. Antall kilometer jernbane er på hele 870.000.000 kilometer, bare 34.000.000 kilometer i Norge. Jernbane bygges vanligvis i enkeltspor og dobbeltspor, men bygges også i trippeltspor, firepilspor, fempelspor, sekspelspor, og helt opp til tjuefirepelspor. Så mange skinner ved siden av hverandre er mest vanlig i sporområder, der man oppbevarer lokomotiver og vogner, men også på store stasjoner, mens dobbeltspor brukes mest på traffikerte linjer mellom byer og stasjoner, og enkeltspor brukes der det ikke er nok traffikk eller gunstig nok til å bygge dobbeltspor, på lavtraffikkerte linjer. Enkeltspor er også vanligst.

En sier ofte at jernbanen knyttet byer og land tettere sammen. Dette er selvsagt delvis sant. Hvis man spikrer jernbaneskinnene fast i gresset i to byer som ligger ved siden av hverandre så henger jo byene på sett og vis sammen. Det samme kan man imidlertid også si om telegrafledninger, telefonkabler, fiberoptiske kabler og strømkabler også, så det blir liksom ikke noe å skrive hjem om. Derfor var det ikke før lokomotivet ble oppfunnet noen tusen år senere at mannen i gata (sporet?) virkelig fikk øynene opp for mulighetene jernbanen kan gi. Idag er det stort sett allment akseptert at dersom man bare kunne finne en måte å få det elendige toget til å gå i rute ville det bli et fantastisk hjelpemiddel for å transportere mennesker såvel som esker med alskens rare ting i.

Historie[rediger]

Jernbanen ble funnet opp i år 70.000.000 f.k. av Togfan når han dro tilbake i tid i år 2012. Dinosaurene brukte jernbanen til å more seg. Senere, da de oppfant hjulet, ble jernbanen atskillig mer populært. De lagde vogner med hjul på og satte på skinnene, men de hadde fortsatt ikke noen måte å flytte vognen. Da kom MacGyver med sin smarte idé - å tilkalle hjelp fra Albert Einstein. Da han, i 1849, løste sin kjente likning banan over 2 * (kvadratroten av jern + hjulet) = verdensherredømme berømmelse, ble jernbanen lønnsom. Jernbanebyggingen skøt i været, og straks, takket være Chuck Norris, var verden full av jernbane i forskjellige størrelser. I 1910, fant dem ut at stål var mer lønnsomt til å lage skinner. Det fungerte bra helt til 1995, da Togfan ikke gadd å vente mer, og annonserte at aluminiumstålkarbonjernoksid blandet med flytende brnjyb var mer lønnsomt. Etter det kom høyhastighetsbanene, og alle ble sure fordi Togfan var så klok. Da rømte Togfan til 2011 og skrev denne artikkelen.

Et vanlig sted å sove.

Tekniske Fakta[rediger]

Det er masse tekniske fakta om jernbane, alt fra sporvidde, skinnemålene, boltene, bøkene, hjulene, julen, ordene, tullballet, svillene og alt annet jernbanerelartert.

Jernbanemål[rediger]

Sånn skal det gjøres.

Sporvidder[rediger]

Senter-til-senter: Togfanspor: 1980 mm
Fremdtidspor: 1780 mm
Høyhastighetspor: 1765 mm
Iberianspor: 1668 mm
Normalspor: 1435 mm
Uskiftspor: 1410 mm
Dustespor: 1390 mm
Randomspor: 1325 mm
Meterspor III: 1245 mm
Meterspor II: 1020 mm
Meterspor: 1000 mm
Smalspor III: 890 mm
Smalspor II: 750 mm
Smalspor I: 620 mm
Modelljernbanespor: 16,5 mm


Sporlengder[rediger]

Hjulene på toget er som regel tilpasset bredden på sporet fra fabrikken sin side. For oss normale mennesker er derfor sporlengden atskillig mer interessant. Denne angis som regel ved å oppgi to stedsnavn som kun en eller annen raring i Jernbaneverket noensinne har hørt om. Dette er et triks som også benyttes innen andre former for offentlig transport. Det skal dog nevnes at Jernbaneverket i de senere årene har forsøkt å forenkle ting; f.eks. har "Darbu" endret navn til det langt mer kjente "Fiskum".

Sporhøyder[rediger]

Høyden på sporet er som regel angitt på et lite skilt på hver stasjon. Gudene vet hvorfor.

Skinnen[rediger]

Skinnen er 8,7 cm i diameter, med en høyde på 14,2 cm. Skinnen er laget av aluminiumstålkarbonjernoksid blandet med flytende brnjyb. Før 1995 var skinnen bare laget av stål. Før 1910 var skinnen bestående av jern, men dette fant dem fort ut at ikke var lønnsomt. Skinnen blir boltet med 1" bolter av JB-utgaven på begge sider. Forsøk på å få begrepet "aluminiumstålkarbonjernoksidbanen" inn i dagligtale må så langt sies å ha vært mislykkede.

Svillen[rediger]

Svillen er den delen av jernbanen som under normale forhold går på tvers av togets fartsretning der denne kan måles. Ytterkant-til-ytterkant: Togfanspor: 2100 mm
Breddespor: 1900 mm
Normalbredde: 1550 mm
Meterbredde: 1200 mm
Smalbreddebrød: 900 mm

Riktig, mer jernbane.

Utbredelse[rediger]

Jernbanen finnes over hele verden. Den finnes også under hele verden, da snakker vi om en tunell. Hvis jeg skulle ha fortalt om utbredelsen, så ville denne artikkelen bli overbelastet.

Piratjernbaner[rediger]

I tillegg til ordentlige jernbaner finnes det selvsagt dårlige kopier, disse lages gjerne i Hong Kong eller Italia og går under navn som "T-bane", "undergrunnsbane" eller "trikk". Disse billigutgavene leveres som regel uten fløyte og grønt flagg og har som regel et spesielt lydanlegg der for eksempel uttrykk som "Neste stasjon er Bogerud" uttales "Bøhh..".

Virkemåte[rediger]

Fordelen med jernbanen må sies å være lokomotivet. Deretter kommer ulike vogner, som deles opp i f.eks. godsvogner, spisevogner, folkevogner og barnevogner for å nevne noen. Lokomotiver kommer i mange utgaver, her i Norge har de tradisjonelt vært røde men de siste årene har de grå tatt mer og mer over.