Juletrær

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk
Et fint juletre med den karakteristiske kondomen (denne i Extra Large) hengende i toppen.

Julete er en aldri så liten genial oppfinnelse fra Gaula i Møre og Romsdalen. Juletreet såg første gang dagens lyst på internatet til den lokale folkehøgskulen. Elevene som hadde sittet i samme (alt for myke sofa) femten dager i strekk, ble øyeblikkelig fasinert over fenomenet.

Historie[rediger]

Juletreet har bidratt i mang en verdenskrig siden det kom inn i historien. Deriblant første og andre verdenskrig. For tiden planlegger det tredje verdenskrig, sammen med nissen og hans tre små hjelpere

Før i tida pleide man å ta treet med seg inn i stuen rundt juletider for å pynte det med julekuler, julestjerner, juleglitter, julegrøt med salt og stas sammen med familien sin på lille julaften. (Riktig nok henger det allerede kuler og glitter på treet, men før i tida mente man at det ikke var nok.) Noen peide også å gå i ring rundt treet og synge "Så går vi rundt om en enebærbusk", til tross for at juletreet slett ikke er en enebærbusk. Dette har fått seriøse juletreforskere til å tro at juletreet bare var en billig erstatning for enebærbusken. Den überseriøse juletreforskeren Julius Tre hevdet i 1998 at man brukte enebærbusker i stuene sine fram til 1500-tallet. På denne tiden visste nemlig ingen hva enebærbusker var, og begynte derfor å bruke juletrær i stedet for. På denne måten greide juletreet å spre seg på 1500- og 1600-tallet. Julius Tres teori er allment kjent som "juletreteorien" og er godtatt av de fleste juletreforskere i dag.

Det er også et kjent fenomen at Julenissen kommer og legger pakker under treet natt til julaften. Dessverre er Julenissen gammeldags, og legger derfor bare pakker under enebærbusker. Per i dag er det ingen som kan hevde med ren samvittighet at de har fått gaver fra Julenissen under juletreet.

Om man ikke vanner juletreet ofte nok, dør det logisk nok ganske kort tid og drysser deretter barnåler utover hele stuegulvet ditt. Dette resulterer i at man trakker på barnålene og drar dem med seg rundt i hele huset og trakker på dem overalt i stedet for bare i stuen. De seriøse juletreforskerne mener dette kan skyldes tre grunner. De tre grunnene er samlet i en teori som kalles barnålteorien.

  1. Barnålfellingen var en forsvarsmetode fra gamle dager, for å skremme unna bevere som fikk vondt i føttene når de tråkket på nålene.
  2. Barnålfellingen var en oppmerksomhetsframkallende metode som skulle si "her er jeg, jeg holder på å dø". Forskerne som støtter denne teorien samles under betegnelsen emo.
  3. Den mest godkjente begrunnelsen til barnålfellingen er at treet formerer seg. Riktig nok blir teorien trukket i tvil når man sier at juletrærne ikke vil parre seg med ullsokker og stuegulv.

Type tre[rediger]

Som sagt brukte man mest sannsynlig enebærbusker i gamle dager. Men i dag, når ingen vet hva i all verden en enebærbusk er, bruker man som oftest en av de følgende fire alternativene:

  • Gran: Juletreet er som oftest vårt kjente og kjære grantre. Dette drysser veldig fort uten daglig inntak av ferskt vann. Heldigvis stikker det mindre enn furu.
  • Edelgran: Det forekommer også at folk drar med seg "edelgranen" for den skal visst ikke drysse. Greit, den drysser ikke like mye, men litt så.
  • Furu: Furua er et ganske fint juletretre, ettersom det har de mest stikkende nålene. Furutreet finner man gjerne i en furuskog.
  • Plast: Plasttreet er allment kjent som det beste treslaget å bruke som juletre. Plastjuletreet stikker ikke, det drysser ikke, det har ikke dyr gjemt i seg og det lukter aldeles ikke jul. Kan hogges i skoger med mye Europris og Coop.