Lisens

Fra Ikkepedia
Hopp til navigering Hopp til søk

Lisens er en pen slump penger alle TV-tittere gleder seg til å betale to ganger i året.

Lisens er grunnpilaren i den norske kringkastingspolitikken generelt, og NRK spesielt, og ble i sin tid etablert for å sikre et variert programvalg, politisk ensretting og lønnen til Bjartmar Gjerde. Etter hvert har noe av lisenspengene også godt til å støtte oppunder teorien om at damefotball er idrett.

Lisens som oppfinnelse er ikke mindre enn genial , og har gitt Det Norske Folk muligheten til å oppleve kulturelle høydepunkter som finsk fjernsynsteater, den syngende bjørnen Colargol, Dan Børge Akerø, svart-hvitt reportasjer hvor Holmenkoll-stafetten til det kjedsommelige omtales som ”vårens vakreste eventyr”, Midt I Smørøyet, Kveldsnytt, Forbrukerinspektørene, og evigvarende valgsendinger med Geir Heljesen. Ryktet vil ha det til at sendingene fra kommunevalget i 1979 fortsatt pågår i et studio i kjelleren på Marienlyst.

Det er denne slemme mannen som tar alle penga dine. Han får til og med lov av Staten å gjøre det.

Lisensen gir oss også Distriktskontorer, som i sin formålsparagraf har nedfelt ønsket om å finne så mange uforståelige dialekter som mulig, for deretter å kringkaste disse på formiddagstid. De fleste av disse dialektene stammer fra Vestlandet, og snakkes kun av folk i bygder hvor alle er minst tremenninger.

I visse nedrige subkulturer har det vært vanlig å se på NRK uten å betale lisens, såkalt tyvtitting. Det er en kjent sak at tyvtitting er skadelig, og at tyvtittere blir nærsynte, narkomane og får pult utrolig lite. Dette er dokumentert grundig i etterrettelige programmer på NRK.

For å finne de som ikke betalte lisensen samarbeidet NRK i mange år med Stasi. Etter Berlinmurens fall opphørte samarbeidet, og jobben med å finne disse ble overlatt til Tore På Sporet. Straffen for ikke å betale var at alle nære slektninger ble bortført, og kom ikke til rette igjen før lisensen var betalt. Dette skjedde gjerne i tåredryppende direktesendte programmer. Høyesterett bestemte i 2005 at dette stred mot Genevekonvensjonen, og innførte i stedet pisking på torget, 20% strafferente, og inndragelse av fjernkontrollen. Dette siste tiltaket har vist seg å være særdeles virkningsfullt. I utallige hjem har muligheten til å se TV vært vanskeliggjort eller umuliggjort ved at fjernkontrollen måtte innleveres. Det å skulle være nødt til å løfte seg fra sofaen, fjerne seg fra potetgullet og tre skritt bort til apparatet for å trykke på knappene der, har vist seg å ikke fungere i de mange hjem. En skal ikke her ta opp diskusjonen om hvor i helvete disse knappene er på apparatet. Vi overlater det til de som leser bruksanvisningen.

Det er i dagens samfunn i ferd med å spre seg en egosentrisk holdning som hevder at det er ulogisk, endatil urettferdig, at alle må betale lisens selv om de ikke ser på NRK. Det er det ikke. Så det så.

Alternativet er selvsagt å lytte på Radio