Lopper

Fra Ikkepedia
Hopp til navigering Hopp til søk

«Lopper er slett ikke ålreite dyr»

- George Lucas

Lopper er noen sinnsykt små innretninger som finnes forskjellige plasser. Lopper ble for første gang oppfunnet i 1870-årene, og er noe av det første som ble fremstilt med nanoteknologi, noe som er relativt imponerende med tanke på at denne typen teknologi ikke kom før mange år etter. Andre gang den ble oppfunnet var det ikke så interessant, som hvem bryr seg. Hvem det var som oppfant er noe usikkert, men liten tvil råder om at MacGyver var inne i bildet. Han brukte en såkallet "reversert MacGyver-teknikk" som går ut på at han har en atombombe og sitter igjen med ei hårspenne, to kilo tape og litt nanoteknologi.

Som tatt rett ut fra en skrekkfilm.

Loppens liv[rediger]

Lopper lever av framstilt kløe. Ganske snedig, siden de sjøl er ufattelig gode til å framstille nettopp kløe. Det gjør den ved å drive dank på intetanende vesener helt til kløen kommer, så bærer den kløen med seg hjem på ryggen i små beholdere som også blir kalt stag. Vel hjemme i lopperiet deler de opp kløen i noen helt ufattelig små biter, som er så små at de ikke lukter noenting. De er faktisk så ufattelig dritsmå at de får plass inni seg sjøl opptil flere ganger. Kløen blir da brukt til fór for loppebarn, som har en relativt merkverdig oppførsel. Mer om det senere.

Reproduskjon[rediger]

Loppenes reproduksjon er en selsom affære og i tillegg et mysterium uten sidestykke innen nanoteknologi. Spesielt fødselen er helt katastrofalt merkverdig. Den har aldri blitt fanget på film, og de få som har observert den blir ikke trodd uansett hva de sier. De har også en tendens til å bli passe sinnsyke oppi hodene sine etter å ha sett noe sånt, noe som på ingen måte hjelper på troverdigheten deres. Nok om det. Resultatet av fødselen er uansett noen 5 meter lange loppe-larver, eller såkallet fjontroll. Hvordan usannsynelig små nanoteknologi-dyr klarer å føde organiske vesener av en sånn størrelsesorden er og blir et mysterium. Opptil tre loppeforskere har blitt gale i å prøve å forklare fenomenet. At de i tillegg kun skjer under satans spesielle omstendigheter i store magnetfelt på mystiske øyer i TV-serier fra USA der folk alltid har like mye skjegg uansett når på dagen det er gjør ikke saken lettere.

Loppens levealder, tverrsnitt og død[rediger]

Loppene lever helt på tvers av tiden og det er derfor totalt umulig å måle levealder. Det blir egentlig mer logisk å si at en loppe lever i en 4-5 kilogram enn å si at den lever i 4 år. Å si at den lever i 4 år er rett og slett så absurd at loppeforskere rundt omkring vil oppsøke deg personelig og klaske deg hardt i den delen av kroppen din der munnen sitter, med noe veldig hardt, f.eks. en hard stein eller et stag.

Tverrsnittet av en loppe er under ingen omstendigheter lov å diskutere i det offentlige rom. I uoffentlige rom er det ikke så strengt, men enkelte kan fortsatt bli småforbannet og slå deg i den delen av kroppen der nasen sitter med noe veldig hardt, f.eks. en hard sokk eller et stag.

Når loppen dør, rister den i lange tider. Det oppstår kinetisk energi, loppen sprekker, nanoteknologien renner ut og tilslutt er det over. Det er egentlig ikke trist i det hele tatt.

Ja, lopper går på loppemarkeder!

Lopper gjennom historien[rediger]

Lopper har til tider fått et dårlig rykte på seg, og det er igrunn velfortjent. Makan til plagsomme vesen. Under krimkrigen fikk lopper ene og alene skylden for å ha plaget en soldat så kraftig at han klødde mer enn normalt og gikk berserk med et stag.

Kjente lopper[rediger]

Det finnes egentlig ingen kjente lopper, men ca. 1:02:45 ut i Star Wars Episode 3 kan man se en loppe oppe til høgre. Den loppen har fått navnet Per og sneik seg med gjennom skjegget til George Lucas noe som i ettertid holdt på å ødelegge hele filmen. Det hadde vært litt dumt, for da ville vi aldri sett Heyden Christensen brenne og ha skikkelige smerter ved ei lavaelv. Den tulleskuespilleren.

Annet[rediger]

Bare 1 av 5 tror på lopper. I tillegg er det faktisk bare 2 av 5 lopper som tror på lopper.

Se også[rediger]