Satyricon

Fra Ikkepedia
Hopp til navigering Hopp til søk
"Vræl!"

«Hail Satyricon!»

- Jonas Lie om MacGyver

«Jeg liker skilpadder!»

- Henrik Ibsen om Jonas Lies utsagn om Satyricon

«Din mor!»

- Johan Sebastian Welhaven om det meste

Satyricon er et satanband som har mange tilhengere. Opprettet på Nesodden i 1814 og startet av David Toska. De mest kjente verkene deres er "She's so high", "I can`t live without you" og "Heim te mor!"

Inspirasjon[rediger]

Ettersom årene gikk ble David Toska sterkt insiprert av svenskene under unionstiden, og laget den til nå kanskje beste Satyricon cden, nemlig "Jeg spiser druer!". Her viser Tosken at han virkelig kan det med å kombinere episk historie fortelling med det mørkeste av det svarteste musikk. Teksten handler om en kristen drue under middelalderen som begynner å tvile på sin Gud når han ser alt den groteske mishandlingen av ananaser som korsfarerne, under ledetog av Eli Hagen, bedriver.(Et lignende tema finner man også i den nye skiva til Dimmu borgir, In Sorte Diabetes, type 2). De andre sangene fortsetter den grusomme og brutale historien, med sanger som "Fruktsalaten utfolder seg", "Det utvalgte eventyret" og bonussangen "Den rustne plastikkhammer". Historien ender med at druen gjennomfører et attentat mot Eli Hagen og forlater sin Gud, Rosinen, til fordel for en slem, satanistisk Sylteagurk.

Starten[rediger]

På begynnelsen av 1900-tallet fant Toska ut at han skulle delta i Mokkabønne-ranet og soner nå lang tid i buret sammen med den sadistiske matpakka til Mordi. Defor fant resten av medlemmene i Satyricon ut at de ville heller reise til Mongolia for å forske på hvordan dopapir blir laga. Prosjektet ble lagt på is en stund.

Videre[rediger]

Men så kom Satyricon tilbake for fullt i begynnelsen av [90-tallet. Toska fikk ikke løslatelsestillatelse av politimester Wiggum, så Du bestemte at Siggen Fragraven og Kjetil-Videre Langtbortistad skulle produsere Black Metal-skiva Dark Medium Timeout. Denne plata har oppnådd kultstatus takket være den islamske stemningen som blir fremkalt av Sølvguttenes søte og lyse gutestemmer og god utnyttelse av akustisk synth. Deretter kom det to nye klassikere, "The Shadowrome" og "Nemesis dividert på åtte". Klassisk svartmetall av beste merke. Tekstene her har blitt mer satanistiske enn Dark M... Men Fragraven har likevel klart å videreført Toskas historiefortellende arv. I Shadowrome handler åtte av fem tekster på skiva om at Satan skal en tur på Rema for å handle pepper. Dessverre for Satan har Gud inført skyhøy toll på krydderet, så han må kjøpe salt istedenfor. I Nemesis dividert på åtte gjør Fragraven og Langtbortistad kunststykket å gjøre det igjen, ved å lage en historie om en liten og slem hobbit som ødelegger drivhuset til Sam i Ringenes Herre(som vi alle vet er Black Metal band svært fascinert Tolkiens Se & Hør-historie. Andre kjente BM-artister som har latt seg inspire av historien, er den snille og sjarmerende unggutten Count Grishcnak eller Kristian-tøysebukken som han også blir kalt av hans mor.)Skjendingen avsluttes med at hobbiten hoster på en rose og spiser gjødselet. CD-en førte til voldsomme overskrifter i aviser landet rundt, mye pga. av de filosofiske innholdet og fordi Paris Hilton er en billig bitch.

Enden av visa[rediger]

Etter den tredje CD-en gadd ikke Satyricon mer og lager mer musikk en annen gang.

Fortsettelsen på Enden av visa[rediger]

Etter at medieoppstyret hadde lagt seg var det på tide for våre Satanvenner å sjokkere igjen. Dermed ble det klart at de skulle gjøre noe så utradisjonelt som å lage en utradisjonell skive. Dette ble, til da, Satyricons fjerde CD. Det utradisjonelle med denne CD-en var ikke bare det at Fragraven shave det meste av kroppshår på hodet til platecoveret, men heller det faktum at miljøverneren MacGyver skjuler nekrofile budskap i teksten han skrev, "Slutten på reisen inn i vitenskapens verden hvor tre brukte vaskekluter, åtte agurker og et perverst mishandlet kjøleskap kan bli noe mer fryktinngytende enn en atombombe-detonasjonsknapp i samme rom som en fullstendig drita og polkasyngende amerikansk president." Nøyaktig hvor dette meget støtende budskapet ligger gjemt er en annen sak, men det diskuteres likevel om det har noe med det mishandlede kjøleskap og den amerikanske president. Uansett så kan vi nå bare lure på hva det er som foregår oppi det lille, søte hodet til vår hockeysveisbeklededde fugleskremsel. MacGyver ble stilt for retten for dette, siden bare det å tenke på noe slikt (noe du som leser dette sikkert gjør akkurat nå) gir de fleste sterk "hodepine" og får etterhvert en koselig, hvit trøye på avdeling Vallhall. Men alt dett førte til at Satyricon fikk mer publisitet enn noen gang før, til og med mer enn da de hevdet at Paris Hilton var en billig bitch! CD-en ble derfor gitt ut i Satan-edition under navnet "Rebelsk og ekstraganeskjendende Black Metal, the Satan-Edition" som inneholdt Macgyvers sang spilt baklengs. Alt i alt ble det mye bråk etter denne CD-en også, men det var kanskje ikke helt det store musikalske høydepunktet som Satyricon visste det ikke kom til å bli, men likvel var sikre på at det ble uten at det egentlig kom til å bli slik at det ikke nådde de store høydene.

Bandet gav senere ut en live VHS/DVD med en mishandla horebukk på forsida av coveret. Eller bare Ivar Aasen som vi også liker å kalle henne(?). Så gikk Satyricon under jorda for å hente litt vulkansk inspirasjon til hvordan å lage en bra porsjon havregrøt. Senere viste det seg at dette var bare et påskudd for å finne på navnet på den femte skiva "VolkAnus". Men igjen så viste dette seg for å være et nytt påskudd slik at Fragraven og VidereLangtbortistad kunne knaske på grovt knekkebrød med tsjekksisk pultost på. "Nam nam! Dette er snaddermat!" skal en fornøyd Fragraven ha sagt til Dagblablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablablas reporter. "Virkelig en erotis... øh mener EKSOTISK feeling dette her!" konstaterte Langtbortistad.

Diskografi[rediger]

Album[rediger]

  • Jeg spiser Druer! - (1839)
  • Dark Medium Timeout - (1993)
  • The ShadowThon hotel - (1994)
  • Nemesis dividert på åtte - (1996)
  • Rebelsk og ekstraganeskjendende Black Metal - (1999)
  • VolkAnus - (2002)
  • Nå, Djevelsk - (2006)
  • The aids of Nero - (2008)
  • The AnusKløe Super Merga Hyper DEATH! - (2010)
  • I'm out of ideas but i keep writing, so they become crappy GAAAAARRRR! - (2012)
  • Kjerringa uten staven, NOT a rippoff - (2026)
  • Kjerringa med dildoen - (2090)
  • kjerringa med kløfte - (2140)
  • kjerringa med 2 menn - (2203)
  • kjerringa - (2999-3000-3001-....6073)
  • this is starting to get boring - (6074)

EP[rediger]

  • Hvem vet? En filosofisk avhandling av David Toska i fengsel

Singler[rediger]

  • Kong H.A.R.A.L.D. - (2006)

Live og samle utgivelser[rediger]

  • Satyricon Live CD : Eine CD für deine CD-spieler! - (2001)
  • Ti horn, ti geiter, en pedofil - (2002)
  • BARE PRØV DEG! På Afrika tur med Children of Boredom! - (2002)

Demoer[rediger]

  • Alt ondt : en leksjon i Danseband musikk - (1992)
  • Skogen er min hemmelig gjemmeplass - (1993)

Videoer[rediger]

  • Satyricon Live VHS: Eine VHS für deine VHS-spieler! - (2001)
  • Mummimamma(nordisk versjon) - (1996)
  • Nøtteliten, the METAAAAALLLL YEAH!!!! pedofile - (2010)
  • Nøtteliten, the METAAAAALLLL YEAH!!!! pedofile LIVE TOUR - (2011)
  • lille jens på fanget til pappa - (2013)

Trivia og morsomme ting å vite[rediger]

  • Trommestikkene til Langtbortistad er egentlig Kim Jong Ils personlige, kinesiske spisepinner.
  • En gang Satyricon var på verdensturnè, spilte de en sang.
  • Satyricon har laget en cover versjon av Wilbur Zums kjente sang "The evil Gnome". Denne sangen er mest kjent fra en av tv kanalene til Pondus.