Vikingene
| vikingene | |
|---|---|
 en alminnelig viking etter å ha badet i kildene på island | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
barbarus norskus |
| Norsk(e) navn: | mannemann |
| Hører til: | halvchuckene |
| Antall arter: | 1 |
| Habitat: |
|
| Utbredelse: | Jæren |
| Delgrupper: | | vasket, uvasket |
Vikingene, (spyn. Vikingnarnarnarnarnane) 1000 år e.Kr, 1000 år før år 2000, +9 år som er nåtid anno 2009, 1009 år e.vikingene, var et folkeslag som det ikke fantes maken til. De var store og brutale, og knuste alt de kom over og jevnet det meste med jorden. Vikingene er egentlig bare et samleord for Lars Monsen, men siden svenskene og danskene også ville være med, så bestemte Lars Monsen at han ville kalle det vikinger. Derfor var vikingenes hovedrett gråstein og bakketopper. Så ille var det. På Jæren ser man tydelige spor etter dette, flatt landskap, og vannet er helt flatt, flate steiner og rester etter en Valtra traktorfabrikk.
De var også havets herskere. Det å ro til Island var en hverdagslig affære. På Island fikk de endelig vasket og stellet seg i de varme kildene, fordi de så ikke ut i det hele tatt, og dette med å vaske seg og stelle seg var bortimot umulig å gjøre hjemme i kalde Norge. Mange sa tilogmed at det var teit.
Levesett[rediger]
Maten bestod av røtter, torv og mose, blandet med elg og sau. Dette kokte de som en stor lapskaus i store jerngryter. De bygde husene sine av store flate steinblokker som ble knust og formet med bare nevene. Båtene var bygd i tre eller gjerne fire, og tømmeret de trengte ble gnagd over med tennene. På Jæren finnes det ennå rester av svære eikestokker samt fire, som er avgnagd av store og brutale breiale vikinger, sammen med masse stein, mye flatt vann, og rester etter en traktorfabrikk. Flatt er det også, da spesielt på vannet og flate steiner.
Fester og blotting[rediger]
Vikingene var kjent for å være et livsnytende folkeslag. De holdt store fester, som kunne vare i flere uker eller så. Der gikk det med søkkandes med mjød, som var de store og brutale vikingenes favoritt øl. De drakk til de gikk fullstendig av hammerskaftet og såg den Store Tor med Hammeren. Og han var virkelig stor. Etter slike fester så måtte de bare dra til Island for å få vasket og stellet seg, fordi de så ikke ut i det hele tatt, fordi dette med å vaske seg og stelle seg var bortimot umulig å gjøre hjemme i kalde Norge. Teit var det også, da spesielt på en mandag. Bedre ble det ikke etterhvert.
Ved en av disse festene kom Eigil Skallagrimsbestefar i krangel med Norges Kongle Eirik Den Svært Blåøyde, og dette ble til følgende berømte utsagn:
- Eigil: Ok er hann fær valshaminn, flýgr hann norðr í Jǫtunheima!
- Eirik: En er æsirnir sá, er valrinn flaug með hnotina ok hvar ǫrninn flaug??
- Eigil: Ásgarðs at hefna fǫður síns. En æsir buðu henni sætt ok yfirbætr ok it fyrsta!!!
- Eirik: Ok þá er valrinn flaug inn of borgina, lét hann fallast niðr við borgarvegginn??!! FAEN!!!
Det var da de røk ihop og sloss såpass at halve Jæren ble fullstendig rasert. Flatt ble det også, da spesielt på vannet, og selv steinene der ble veldig flate etter dette. Stedet var allerede svært rasert og flatt fra før etter tidligere fester, og enda flatere vart det etter dette. Det var etter denne festen Eirik fikk tilnavnet Den Svært Blåøyde. Noen ville ha det til at han heller skulle hete Eirik Den Svært Svært Blåøyde, men dette slo ikke helt an, fordi han dessverre ikke var blåøyd nok hjemme i Norge.
Etter festen drog de til Island for å få vasket og stellet seg, fordi de så ikke ut i det hele tatt, dette å vaske seg var bare teit å gjøre i kalde Norge. Og så var det mandag i tillegg. Under seilasen over til Island måtte Eirik Den Svært Blåøyde bruke solbriller for å beskytte den svære blåøyen sin mot solen. Likevel, da han kom fram til Island, ble han av Islendingene kalt Eirik Den Svært Svært Svært Blåøyde, du har kansje hørt om vikingen Blåtann eller Bluetooth.
Utlandet[rediger]
De dro ofte på tokter sydover til utlandet. Problemet var at utlendingene var livredde disse brutale og breiale skapningene fra nord, så de fikk ikke noe særlig kontakt med lokalbefolkningen. Målet til vikingene var å feriere, vaske og stelle seg, og det trengtes, og sole seg og drikke tønnevis med medbrakt mjød. Det var organiserte charter-robåt-reiseselskap som begynte med dette. Faktisk så eksisterer et av de ennå, nemlig Saga Solreiser. Forøvrig så bruker de ikke å ro lengre, de bruker påhengsmotor istedet.
De var veldig ofte i Irak, og historien viser at vikingene oppfant kebaben i Irak lenge før irakerne fant opp barten på vikingene.
Vikingenes endelikt[rediger]
Det som gjorde slutt på vikingetiden, var at vikingene var simpelthen så brutale i sin framferd at de skremte livet av alle og enhver inkludert seg selv. De stakkars kvinnene som skulle føre slekten videre på denne tiden rømte til fjells, nærmere bestemt til Rogdo. Rogdo ble da et paradis for kåte giftesyke menn. Men tilbake til vikingene på Jæren, de bare satt der stakkarslig og sturte for seg selv, der ute på flate steinete og raserte fyflate Jæren med veldig flatt vann, og skuet utover horisonten for å se om det var noe mer de kunne knuse. Tilslutt så var det bare én eneste viking igjen ved navn Skaldmar Raute.
Han innså galskapen og reiste til Island for å vaske og stelle seg, fordi han ikke så ut i det hele tatt, (stikkord: Det var teit å vaske seg i kalde Norge og mandag var det), kom så tilbake og startet en traktorfabrikk med bare nyvaskede uteite kvinnelige ansatte, der ute på fy flate Jæren, da spesielt på vannet, sammen med en masse avgnagde trestubber og firestubber, og opp til flere uflate steiner. Det eneste som ikke var så flatt der ute på flate Jæren var magene på de fleste kvinnene.
30 år etterpå hadde Jæren 1643 sønner som alle het Rauteson til etternavn, og én traktor som ikke virket.
Håpet[rediger]
En gruppe på omlag 1400 vikinger ble oppdaget på isbre mitt ute i atlanterhavet av Macgyver i 2020. Han samla med seg desse og invaderte Orre ilag med Kjell Magne Bondevik og rensket det for indianere. I 1945, etter utrenskinga av indianarararane var fedig busette dei seg på Orre, og med tida spredde dei seg over heile Jæren og fikk tilført litt friskt blod til de incestsyke "Rautesonane".